Nahum 3:10
Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
Også hun ble ført bort, hun gikk i fangenskap. Hennes småbarn ble knust på alle gatehjørner. Over hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lagt i lenker.
Selv hun ble tatt til fange og ført bort; barna ble knust i gatene, og blant hennes helter kastet de lodd; hennes store menn ble bundet.
Men også hun ble bortført, hun gikk i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på hvert gatehjørne; de kastet lodd om hennes hederlige menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes unge barn ble knust på gaten; og de kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes store menn ble satt i lenker.
Også den ble ført bort i fangenskap. Dets små barn ble knust på hver gate, lot ble kastet om dets fornemme borgere, og alle dets store menn ble bundet i lenker.
Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i gatene. For hennes fornemme ble det kastet lodd, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
Yet she went into exile, carried away into captivity. Her infants were dashed to pieces at every street corner. Lots were cast for her nobles, and all her great men were bound in chains.
Likevel ble hun bortført i fangenskap, hennes spedbarn ble knust i alle gatehjørner. Man kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble lenket fast.
Den blev ogsaa bortført, den maatte gaae i Fængsel, dens spæde Børn bleve ogsaa knuste foran paa alle Gader, og man kastede Lod om dens ærede (Folk), og alle dens store (Mænd) bleve bundne i Lænkerne.
Yet was she carried away, she went into captivity: her young children also were dashed in pieces at the top of all the streets: and they cast lots for her honourable men, and all her great men were bound in chains.
Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i stykker på alle gatehjørner; og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Yet she was carried away, she went into captivity: her young children also were dashed in pieces at the top of all the streets: they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
Yet was she carried away, she went into captivity: her young children also were dashed in pieces at the top of all the streets: and they cast lots for her honourable men, and all her great men were bound in chains.
Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Også hun ble ført i eksil, hun ble tatt til fange. Også hennes små ble knust ved alle gatehjørner, over hennes fornemme kastet de lodd, alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
Men hun ble ført i fangenskap, hennes små barn ble knust ved hvert gates hjørne, og de kastet lodd om hennes æresmenn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
Men også hun ble bortført, hun har gått bort som fange: hennes små barn ble knust til småbiter på alle gatenes topper: skjebnen til hennes ærede menn er overlatt til tilfeldighetenes avgjørelse, og alle hennes mektige menn er lagt i lenker.
yet was she dryuen awaye, & brought in to captiuyte: hir yonge children were smytten downe at the heade of euery strete, the lottes were cast for the most awncient men in her, and all hir mightie men were bounde in chaynes.
Yet was she caried awaye, and went into captiuitie: her young children also were dashed in pieces at the head of all the streetes: and they cast lottes for her noble men, and al her myghtie men were bound in chaines.
Notwithstanding she passed away, she went into captiuitie, her children also were dashed in peeces in the top of all the streetes: for her horrible men they cast lottes, and all her great states they chayned in fetters.
Yet [was] she carried away, she went into captivity: her young children also were dashed in pieces at the top of all the streets: and they cast lots for her honourable men, and all her great men were bound in chains.
Yet was she carried away. She went into captivity. Her young children also were dashed in pieces at the head of all the streets, and they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
Even she doth become an exile, She hath gone into captivity, Even her sucklings are dashed to pieces At the top of all out-places, And for her honoured ones they cast a lot, And all her great ones have been bound in fetters.
Yet was she carried away, she went into captivity; her young children also were dashed in pieces at the head of all the streets; and they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
Yet was she carried away, she went into captivity; her young children also were dashed in pieces at the head of all the streets; and they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
But even she has been taken away, she has gone away as a prisoner: even her young children are smashed to bits at the top of all the streets: the fate of her honoured men is put to the decision of chance, and all her great men are put in chains.
Yet was she carried away. She went into captivity. Her young children also were dashed in pieces at the head of all the streets, and they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
Yet she went into captivity as an exile; even her infants were smashed to pieces at the head of every street. They cast lots for her nobility; all her dignitaries were bound with chains.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Sine horegjerninger fra Egypt forlot hun ikke; der lå de med henne i hennes ungdom, der tok de på jomfrubarmene hennes, og de øste sin utukt over henne.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.
5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
25Dine menn skal falle for sverd, dine krigshelter i striden.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
11Også du skal bli drukken, du skal bli skjult; også du skal lete etter et vern mot fienden.
14Derfor skal det reise seg en larm blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt – som da Shalman la Bet-Arbel i grus på krigens dag; mor med barn ble knust.
9Kusj og Egypt var hennes styrke, og det var ingen ende på den; Put og libyerne var hennes hjelpere.
3De kastet lodd om mitt folk; de ga gutten for en prostituert og solgte jenta for vin, og de drakk.
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
18Med buene sine knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene deres skåner ikke barna.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort den dagen, sier Herren.
20De skal falle blant dem som er drept med sverd. Sverdet er gitt; dra henne bort og hele hennes mengde!
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
20Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
12Mitt folk, dine undertrykkere er barn, og kvinner hersker over deg. Mitt folk, de som leder deg, fører deg vill, og de gjør veien for dine stier uframkommelig.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
4De falne skal falle i kaldeernes land, og gjennomborede i hennes gater.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ingenting bli igjen til morgenen.
4Jeg setter gutter til å være deres ledere, og barn skal herske over dem.
17De unge mennene i On og i Pi-Beset skal falle for sverdet, og de skal føres i fangenskap.
17Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd.
17Så kom Babylons sønner til henne og gikk inn til henne i kjærlig leie; de gjorde henne uren med sin utukt. Men hun ble uren ved dem, og hun fikk avsky for dem.
3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.
12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
4Før sak mot moren deres, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Må hun ta bort horetegnet fra ansiktet og utroskapen mellom brystene.