Esekiel 16:5
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
Intet øye hadde medlidenhet med deg for å gjøre noe av dette for deg eller vise deg barmhjertighet. Du ble kastet ut på den åpne marken i avsky for ditt liv, den dagen du ble født.
Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
Ingen øyne viste deg medlidenhet slik at de kunne gjøre noe av dette for deg, ingen syntes synd på deg; du ble kastet ut på marken, fordi man foraktet deg den dagen du ble født.
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
No eye looked on you with pity to do any of these things for you, out of compassion. Instead, you were thrown out into the open field, for you were despised on the day you were born.
Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født.
Intet Øie ynkedes over dig at gjøre dig noget af dette, at forbarme sig over dig; og du var kastet paa Marken; (saa) væmmedes man ved din Sjæl paa den Dag, du blev født.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født.
No eye pitied you, to do any of these things for you, to have compassion upon you; but you were cast out into the open field, to the loathing of your person, on the day you were born.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født.
Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.
No man regarded the so moch, as to do eny of these thinges for ye, or to shewe the soch fauoure, but thou wast vtterly cast out vpon ye felde, yee despised wast thou in the daye of thy byrth.
None eye pitied thee to do any of these vnto thee, for to haue compassion vpon thee, but thou wast cast out in the open fielde to the contempt of thy person in ye day that thou wast borne.
No eye pitied thee to do any of these thinges for thee, for to haue compassion vpon thee: but thou wast vtterly cast out vpon the fielde in contempt of thy person in the day of thy byrth.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye hath had pity on thee, to do to thee any of these, To have compassion on thee, And thou art cast on the face of the field, With loathing of thy person. In the day thou hast been born -- thou!
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye had pity on you to do any of these things to you or to be kind to you; but you were put out into the open country, because your life was hated at the time of your birth.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye took pity on you to do even one of these things for you to spare you; you were thrown out into the open field because you were detested on the day you were born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Ved ditt opphav og din fødsel er du fra kanaanittenes land; din far var amoritten, og din mor hetitten.
4Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret over. Du ble ikke vasket med vann for å bli ren, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.
6Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
7Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde fram til full ungdomspryd. Brystene ble faste, håret vokste, men du var naken og bar.
22Midt i alle dine avskyeligheter og dine hor husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og vasset i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap: Ve, ve deg! sier Herren Gud.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
26Jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg ut til et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
12For så sier Herren: Uhelbredelig er ditt brudd, din skade er alvorlig.
13Ingen fører din sak for å legge på bandasje; du har ingen medisiner, ingen legedom.
14Alle dine elskere har glemt deg, de leter ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendeslag, med grusom tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.
19Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
9Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham.
10For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?
7Far og mor har de foraktet hos deg; mot innflytteren har de handlet med undertrykkelse i din midte; den farløse og enken har de undertrykt hos deg.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen da min mor fødte meg, må den ikke være velsignet.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.
5De som spiste delikatesser, ligger øde i gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
58Din skamløshet og dine avskyeligheter har du båret, sier Herren.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
4Før sak mot moren deres, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Må hun ta bort horetegnet fra ansiktet og utroskapen mellom brystene.
6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.
10For den stengte ikke dørene til mors liv for meg; den holdt ikke ulykke skjult for mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor kom jeg ut av mors liv og utåndet?
5For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket i ditt hor med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du gav dem,
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg vil ikke ha medynk. For jeg lar dine veier komme over deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.