Esekiel 16:6
Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge og sprelle i ditt blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og jeg gikk forbi deg og så deg ligge der og sprelle i ditt blod. Jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg forurenset i ditt eget blod, sa jeg til deg, da du var i ditt blod: Lever! Ja, jeg sa til deg, da du var i ditt blod: Lever!
Jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod; og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så at du var forurenset av ditt eget blod, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg ropte til deg, mens du var midt i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod, sa jeg til deg: 'Lev i ditt blod!' Ja, jeg sa til deg: 'Lev i ditt blod!'
Then I passed by and saw you kicking about in your blood, and as you lay in your blood, I said to you, ‘Live!’ Yes, I said to you, ‘Live!’
Så gikk jeg forbi deg, og jeg så deg sprellende i dine egne blodsøl. Og jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Og jeg gik forbi hos dig og saae dig nedtraadt i dit Blod; og jeg sagde til dig i dit Blod: Lev! ja, jeg sagde til dig i dit Blod: Lev!
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Og da jeg gikk forbi deg og så deg liggende i ditt eget blod, sa jeg til deg da du lå der i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg da du lå i ditt blod: Lev!
And when I passed by you, and saw you polluted in your own blood, I said to you when you were in your blood, Live; yes, I said to you when you were in your blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve!
Jeg kom forbi deg og så deg ligge i ditt blod, og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Lev – selv om du er i ditt blod. Ja, jeg sa til deg: Lev – selv om du er i ditt blod.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge nedsenket i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du ligger i ditt blod, skal du leve!
Then came I by the, and sawe the troden downe in thine owne bloude, & sayde vnto the: thou shalt be pourged from thine owne bloude, fro thine owne bloude (I saye) shalt thou be clensed.
And when I passed by thee, I saw thee polluted in thine owne blood, and I said vnto thee, whe thou wast in thy blood, Thou shalt liue: euen when thou wast in thy blood, I saide vnto thee, Thou shalt liue.
Then came I by thee, and sawe thee defiled in thyne owne blood, and I said vnto thee when thou wast in thy blood, liue: euen when thou wast in thy blood, I sayde vnto thee, liue.
¶ And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live; yea, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live.
When I passed by you, and saw you weltering in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
And I do pass over by thee, And I see thee trodden down in thy blood, And I say to thee in thy blood, Live, And I say to thee in thy blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live; yea, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live; yea, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live.
And when I went past you and saw you stretched out in your blood, I said to you, Though you are stretched out in your blood, have life;
When I passed by you, and saw you wallowing in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
“‘I passed by you and saw you kicking around helplessly in your blood. I said to you as you lay there in your blood,“Live!” I said to you as you lay there in your blood,“Live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde fram til full ungdomspryd. Brystene ble faste, håret vokste, men du var naken og bar.
8Jeg gikk forbi deg igjen og så at din tid var kjærlighetens tid. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget deg troskap og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
9Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje.
10Jeg kledde deg i brokade, satte sandaler av fint lær på deg, svøpte deg i fint lin og dekket deg med silke.
11Jeg smykket deg med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og et kjede om halsen din.
3Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Ved ditt opphav og din fødsel er du fra kanaanittenes land; din far var amoritten, og din mor hetitten.
4Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret over. Du ble ikke vasket med vann for å bli ren, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.
5Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
21Du slaktet mine barn og lot dem gå gjennom ilden for dem.
22Midt i alle dine avskyeligheter og dine hor husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og vasset i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap: Ve, ve deg! sier Herren Gud.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket i ditt hor med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du gav dem,
37derfor, se, jeg samler alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du elsket, ja, alle som du hatet; jeg samler dem mot deg fra alle kanter. Jeg vil blotte din nakenhet for dem, og de skal se all din nakenhet.
38Jeg vil dømme deg med dommen som gjelder for ekteskapsbrytersker og blodutgytere, og jeg lar min vrede og min nidkjærhet komme over deg.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg gjør deg til blod, og blodet skal forfølge deg; fordi du ikke hatet blodutgytelse, skal blodet forfølge deg.
4Fordi du er dyrebar i mine øyne og høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i bytte for ditt liv.
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve.
6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere ånd, og dere skal leve. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
13Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet.
14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut din utroskap over hver forbipasserende – det ble hans.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
17Menneskesønn! Da Israels hus bodde på sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som en kvinnes urenhet var deres ferd for mitt ansikt.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre.
4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.
6Jeg vanner landet med blodet ditt, helt til fjellene, og bekkefarene skal fylles av deg.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
25Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg vil rense dere fra all deres urenhet og fra alle avgudene deres.
12For så sier Herren: Uhelbredelig er ditt brudd, din skade er alvorlig.
58Din skamløshet og dine avskyeligheter har du båret, sier Herren.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
30Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, da du gjorde alt dette, en frekk og dominerende skjøges gjerning!
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg:
2Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
36Herren sa til meg: Menneske, vil du holde dom over Oholah og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyelige gjerninger,
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
16Vask dere, gjør dere rene! Fjern ondskapen i gjerningene deres fra mine øyne! Slutt å gjøre ondt!
26Jeg gjorde dem urene ved gavene deres, når de lot alt som åpner mors liv, gå gjennom ilden, for å slå dem med skrekk, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
1Herrens ord kom til meg:
14Jeg gir min ånd i dere, og dere skal leve. Jeg lar dere få bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.
13Se, jeg slår hendene sammen over din urettmessige vinning som du har gjort, og over det blodet som er i din midte.
8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, kjøtt vokste, og hud la seg over dem. Men det var ikke ånd i dem.
6Dere har gjort mange av deres egne til falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.