Jeremia 20:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen da min mor fødte meg, må den ikke være velsignet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:10 : 10 Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg.
  • Job 3:3-9 : 3 Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og den natten som sa: «En gutt er unnfanget!» 4 La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den. 5 La mørke og dødsskygge ta den. La en sky slå seg ned over den; måtte dagens formørkelser skremme den. 6 Den natten – la det dype mørket ta den. La den ikke regnes blant årets dager, la den ikke komme med i månedenes tall. 7 Se, la den natten være øde; la ingen jubel komme inn i den. 8 La dem som forbanner dagen, forbanne den, de som er kyndige i å vekke Leviatan. 9 La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler. 10 For den stengte ikke dørene til mors liv for meg; den holdt ikke ulykke skjult for mine øyne. 11 Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor kom jeg ut av mors liv og utåndet? 12 Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var det bryster for at jeg skulle die? 13 For da hadde jeg nå ligget stille og vært rolig; jeg hadde sovet, da hadde jeg fått hvile. 14 Sammen med jordens konger og rådgivere, de som reiste øde monumenter for seg selv. 15 Eller sammen med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv. 16 Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og gjorde ham svært glad.

    16Må den mannen bli som de byene som Herren ødela uten å angre. Må han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid,

    17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.

    18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?

  • Job 3:1-4
    4 vers
    81%

    1Etter dette åpnet Job munnen og forbannet sin fødselsdag.

    2Job tok til orde og sa:

    3Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og den natten som sa: «En gutt er unnfanget!»

    4La den dagen bli mørke. Må Gud i det høye ikke spørre etter den, og la lys ikke skinne over den.

  • 10Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg.

  • 75%

    18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.

    19Jeg skulle vært som om jeg aldri hadde vært til, båret fra mors liv til graven.

    20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 74%

    7Se, la den natten være øde; la ingen jubel komme inn i den.

    8La dem som forbanner dagen, forbanne den, de som er kyndige i å vekke Leviatan.

    9La stjernene i dens morgengry slukne; la den vente på lys – men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens stråler.

    10For den stengte ikke dørene til mors liv for meg; den holdt ikke ulykke skjult for mine øyne.

    11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor kom jeg ut av mors liv og utåndet?

  • 11Det er en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.

  • 16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.

  • 17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke glede i velsignelse, og den holdt seg borte fra ham.

  • 16Forbannet er den som vanærer sin far og sin mor. Og hele folket skal si: Amen.

  • 5For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.

  • 70%

    4Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret over. Du ble ikke vasket med vann for å bli ren, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.

    5Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.

  • 14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen ble jeg refset.

  • 70%

    16Forbannet er du i byen, og forbannet er du på marken.

    17Forbannet er kurven din og deigtrauet ditt.

    18Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, avkommet av storfeet ditt og lammene blant småfeet ditt.

    19Forbannet er du når du kommer, og forbannet er du når du går.

  • 1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.

  • 14Må fedrenes skyld huskes for Herren, og hans mors synd ikke bli slettet.

  • 20Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe slukner i stummende mørke.

  • 21Han sa: Naken kom jeg fra mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. HERREN gav, og HERREN tok; velsignet være HERRENS navn.

  • 10For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.

  • 13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.

  • 69%

    29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,

    30Jeg lot ikke min munn synde ved å be om forbannelse over hans liv.

  • 13Syng for Herren, pris Herren! For han har fridd den fattiges liv ut av ugjerningsmenns hånd.

  • 8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?

  • 14Jeg ble til latter for hele mitt folk, deres spottesang hele dagen.

  • 14Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»

  • 9Enhver som forbanner sin far eller sin mor, skal dø. Han har forbannet sin far og sin mor; hans blod er over ham.

  • 68%

    11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.

    12Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.

  • 22De han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, blir utryddet.

  • 10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»

  • 26Jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg ut til et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.

  • 18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

  • 12La det ikke finnes noen som viser ham godhet, og ingen som viser nåde mot hans farløse.

  • 16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.