Jobs bok 17:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 16:10 : 10 For du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste se graven.
  • Sal 49:9 : 9 for kostbar er prisen for hans liv; den må oppgis for alltid,
  • Jes 14:11 : 11 Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe.
  • Apg 2:27-31 : 27 for du vil ikke overgi min sjel til dødsriket og ikke la din Hellige se forråtnelse. 28 Du har gjort meg kjent livets veier; du vil fylle meg med glede for ditt ansikt. 29 Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag. 30 Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovet ham å sette en av hans etterkommere på tronen, 31 så han det som skulle komme, og talte om Kristi oppstandelse: Han ble ikke overgitt til dødsriket, og hans legeme så ikke forråtnelse.
  • Apg 13:34-37 : 34 Og at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke lenger skal vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David. 35 Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse. 36 For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelsen. 37 Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
  • 1 Kor 15:42 : 42 Slik er det også med de dødes oppstandelse: Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet.
  • 1 Kor 15:53-54 : 53 For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige har ikledd seg uforgjengelighet og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal det ordet oppfylles som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.
  • Job 21:26 : 26 Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem.
  • Job 21:32-33 : 32 Han blir båret til gravene, og ved gravhaugen blir det holdt vakt. 33 Dalens jordklumper er søte for ham; etter ham følger alle mennesker, og foran ham er de uten tall.
  • Job 24:20 : 20 En mor glemmer ham; marken fortærer ham med lyst; han skal ikke mer huskes, og den urettferdige brytes ned som et tre.
  • Job 30:30 : 30 Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.
  • Job 13:28 : 28 Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.
  • Job 19:26 : 26 Etter at huden min er revet av meg, skal jeg likevel i mitt eget legeme se Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

    16Skal det gå ned til dødsrikets stenger? Finner vi sammen hvile i støvet?

  • 13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • Job 7:5-6
    2 vers
    73%

    5Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.

    6Mine dager er raskere enn veverskyttelen og tar slutt uten håp.

  • 71%

    17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.

    18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?

  • 70%

    18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.

    19Jeg skulle vært som om jeg aldri hadde vært til, båret fra mors liv til graven.

  • 70%

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

    18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

    19Tenk på min nød og mitt omflakkende liv, på malurten og gallen.

  • 28Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.

  • 26Etter at huden min er revet av meg, skal jeg likevel i mitt eget legeme se Gud.

  • 20En mor glemmer ham; marken fortærer ham med lyst; han skal ikke mer huskes, og den urettferdige brytes ned som et tre.

  • 6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

  • 8må jeg så, og en annen spise det, og alt jeg har dyrket, rykkes opp med roten.

  • 6Hvor mye mindre mennesket, en makk, menneskebarnet, en orme-unge!

  • 15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

  • 31vil du dyppe meg i sølen, så klærne mine vemmes ved meg.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 68%

    10For den stengte ikke dørene til mors liv for meg; den holdt ikke ulykke skjult for mine øyne.

    11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor kom jeg ut av mors liv og utåndet?

  • 14Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen da min mor fødte meg, må den ikke være velsignet.

  • 16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.

  • 19Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik.

  • 18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 4Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?

  • 14Fra dødsrikets hånd vil jeg frikjøpe dem, fra døden vil jeg gjenløse dem. Død, hvor er dine plager? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse? Medynk er skjult for mine øyne.

  • 6I mørke steder lot han meg sitte, som de døde fra gammel tid.

  • 14Mine nærmeste har sviktet, og mine fortrolige har glemt meg.

  • 26Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem.

  • 6Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.

  • 67%

    18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

    19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 67%

    20Jeg har syndet. Hva kan jeg gjøre for deg, menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til målskive for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

    21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 11Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe.

  • 10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 17Min overtredelse ville være forseglet i en pung, og min skyld ville du dekke over.

  • 5For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.

  • 3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.