Jobs bok 9:31

Norsk lingvistic Aug 2025

vil du dyppe meg i sølen, så klærne mine vemmes ved meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:20 : 20 Er jeg i min rett, vil min munn dømme meg skyldig; er jeg hel, viser han meg vrang.
  • Job 15:6 : 6 Din egen munn dømmer deg, ikke jeg; dine lepper vitner mot deg.
  • Jes 59:6 : 6 Deres spinn duger ikke til klær, de kan ikke dekke seg med sine gjerninger. Deres gjerninger er ondskapsverk, voldsgjerning er i deres hender.
  • Jes 64:6 : 6 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som reiser seg for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte bort i våre misgjerningers vold.
  • Fil 3:8-9 : 8 Ja, mer enn det: Jeg regner alt som tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, overgår alt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap, for at jeg kan vinne Kristus, 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

    29Blir jeg dømt skyldig, hvorfor skal jeg da streve forgjeves?

    30Om jeg så vasket meg i snøvann og renset hendene mine med lut,

  • 79%

    18Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 6Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.

  • 75%

    15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

    16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og mørke ligger over øyelokkene mine.

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.

  • 3Allerede ti ganger har dere gjort meg til skamme; uten skam går dere hardt fram mot meg.

  • 74%

    5Dersom dere virkelig vil gjøre dere store mot meg og holder min skam meg imot,

    6så vit da at Gud har gjort meg urett og omringet meg med sitt nett.

  • 10De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de sparer ikke mitt ansikt for spytt.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 73%

    9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!

    10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.

  • 5Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 4Du sier: «Min lære er ren, og jeg har vært ren i dine øyne.»

  • 21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

  • 19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 72%

    34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.

    35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 8Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.

  • 9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?

  • 14Om jeg syndet, holdt du vakt over meg, og fra min skyld frikjenner du meg ikke.

  • 9Til deg, Herre, roper jeg, og til min Herre bønnfaller jeg om nåde.

  • 21Jeg er hel; jeg bryr meg ikke om meg selv, jeg avskyr mitt liv.

  • 6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 16Han knuste tennene mine med grus, han dekket meg med aske.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 7Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i min mors liv.

  • 19Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik.

  • 13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 7Om mitt steg har veket av fra veien, om hjertet har fulgt øynene mine, og det har klebet en flekk ved mine hender,

  • 10For jeg spiser aske som brød og blander min drikk med gråt.

  • 8Du har krympet meg, og det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg og vitner meg rett i ansiktet.

  • 45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg arve min ungdoms skyld.