Jobs bok 9:32
For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.
For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.
For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, og vi kan møtes i retten.
For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan møtes i retten.
For han er ikke et menneske som meg, at jeg kunne svare ham, og vi kunne gå til doms sammen.
For han er ikke et menneske som jeg kan svare; vi kan ikke gå sammen til doms.
For han er ikke en mann lik meg, at jeg kan svare ham, og vi kan komme sammen i domstolen.
For han er ikke en mann som jeg, slik at jeg kan svare ham på lik linje.
For han er ikke en mann som jeg, at jeg kunne svare ham, at vi skulle møte i retten.
For han er ikke et menneske som jeg, at jeg kunne svare ham og at vi kunne møtes i retten.
For han er ikke et menneske, slik som jeg, at jeg skulle kunne svare ham, og vi skulle gå sammen til dom.
For han er ikke et menneske som jeg er, så hvordan skal jeg kunne svare ham, og hvordan kan vi møtes for dom?
For han er ikke et menneske, slik som jeg, at jeg skulle kunne svare ham, og vi skulle gå sammen til dom.
For han er ikke en mann som jeg kan svare ham, komme sammen med ham i retten.
For He is not a man, like me, that I might answer Him, that we might go to court together.
For Han er ikke et menneske som jeg, at jeg skulle svare Ham, at vi skulle gå til retten sammen.
Thi han er ikke en Mand som jeg, at jeg kunde svare ham, at vi kunde komme tilsammen for Dommen.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, and we should come together in judgment.
For han er ikke en mann som jeg er, at jeg kunne svare ham, og vi kunne komme sammen i rettssak.
For He is not a man, as I am, that I should answer Him, and we should come together in judgment.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, and we should come together in judgment.
For han er ikke en mann som jeg, at jeg kan svare ham, at vi kan komme sammen i dom.
For hvis Han var en mann som meg – ville jeg svare Ham, vi ville komme sammen til dom.
For han er ikke et menneske som jeg, slik at jeg kan svare ham, slik at vi kan møtes i retten.
For han er ikke et menneske som jeg, at jeg kan svare ham, at vi kan komme sammen for en dommer.
For he yt I must geue answere vnto, and with whom I go to lawe, is not a man as I am.
For he is not a man as I am, that I shoulde answere him, if we come together to iudgement.
For he that I must geue aunswere vnto, and with whom I go to the lawe, is not a man as I am:
For [he is] not a man, as I [am, that] I should answer him, [and] we should come together in judgment.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, That we should come together in judgment.
But if a man like myself -- I answer him, We come together into judgment.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, That we should come together in judgment.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, That we should come together in judgment.
For he is not a man as I am, that I might give him an answer, that we might come together before a judge.
For he is not a man, as I am, that I should answer him, that we should come together in judgment.
For he is not a human being like I am, that I might answer him, that we might come together in judgment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Det finnes ikke noen voldgiftsmann mellom oss som kan legge hånden på oss begge.
34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.
35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.
12Se, i dette har du ikke rett; jeg svarer deg: Gud er større enn et menneske.
13Hvorfor går du i rette med ham, siden han ikke svarer for alle sine ord?
14Hvordan skulle jeg da kunne svare ham, velge ut mine ord mot ham?
15Selv om jeg var i min rett, kunne jeg ikke svare; til min dommer måtte jeg be om nåde.
16Om jeg ropte og han svarte meg, ville jeg ikke tro at han lyttet til min røst.
13Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske.
14Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord.
19Gjelder det styrke, se, han er den mektige; gjelder det retten, hvem kan stevne meg?
1Job svarte og sa:
2Sannelig, jeg vet at det er slik; hvordan kan et menneske ha rett mot Gud?
3Om noen vil føre sak mot ham, kan han ikke svare ham ett av tusen.
5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
6Ville han føre sak mot meg med stor kraft? Nei, han ville heller gi akt på meg.
7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.
8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?
3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.
23For han behøver ikke å granske et menneske nærmere for å føre det fram for Gud til dom.
14hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han gransker, hva skal jeg svare ham?
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
3Men jeg vil tale med Den Allmektige; jeg ønsker å føre min sak for Gud.
31vil du dyppe meg i sølen, så klærne mine vemmes ved meg.
19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.
2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.
7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.
21Måtte han føre en manns sak for Gud, slik en menneskesønn fører sak for sin venn.
17Kan et menneske ha rett overfor Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?
3Også jeg har forstand som dere; jeg står ikke tilbake for dere. Hvem kjenner ikke slike ting?
22Kall, så skal jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
5Kan du, så svar meg; legg saken din fram for meg, still deg opp.
6Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.
3Spenn beltet om livet som en mann! Jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.
2Gå ikke i rette med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?
4Er det for din gudsfrykt han refser deg, og går han til dom med deg?
2Vil den som vil føre sak mot Den veldige, belære ham? Den som går i rette med Gud, må svare.
3Da svarte Job Herren og sa:
5For Job har sagt: «Jeg har rett, men Gud har tatt min rett fra meg.»
23Den Allmektige – vi finner ham ikke; han er stor i kraft; rett og rik på rettferd krenker han ikke.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
10Når han nyser, stråler det av lys; øynene hans er som morgenrødens øyelokk.
8Den som frikjenner meg, er nær. Hvem vil gå i rette med meg? La oss tre fram sammen! Hvem vil føre min sak? La ham nærme seg meg.
5Dersom dere virkelig vil gjøre dere store mot meg og holder min skam meg imot,
9Jeg er ren, uten overtredelse; jeg er uskyldig, og det finnes ingen skyld hos meg.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.
21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.