Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
HERREN dømme mellom meg og deg, og HERREN hevne meg på deg! Men min hånd skal ikke være mot deg.
Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.
«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.
«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken på kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt eller opprør i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du jager min sjel for å ta den.
Look, my father, see the corner of your robe in my hand! I cut off the corner of your robe but did not kill you. Know and understand that I am not guilty of wrongdoing or rebellion. I have not sinned against you, but you are hunting me down to take my life.
Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
Og min Fader, see, see dog Fligen af din Kappe i min Haand, at jeg vilde ikke slaae dig ihjel, der jeg afskar Fligen af din Kappe; kjend og see, at der er ikke Ondskab eller Overtrædelse i min Haand, jeg har og ikke syndet imod dig, og du jager efter min Sjæl for at borttage den.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
The LORD judge between me and you, and the LORD avenge me of you; but my hand shall not be upon you.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
The LORDE shal be iudge betwene me and the, and auenge me on the, but my hade shal not be vpon the,
(24:13) The Lord be iudge betweene thee and me, and the Lord auenge me of thee, & let not mine hand be vpon thee.
The Lorde be iudge betweene thee and me, & the Lorde auenge me of thee: but myne hande be not vpon thee.
The LORD judge between me and thee, and the LORD avenge me of thee: but mine hand shall not be upon thee.
Yahweh judge between me and you, and Yahweh avenge me of you; but my hand shall not be on you.
`Jehovah doth judge between me and thee, and Jehovah hath avenged me of thee, and my hand is not on thee;
Jehovah judge between me and thee, and Jehovah avenge me of thee; but my hand shall not be upon thee.
Jehovah judge between me and thee, and Jehovah avenge me of thee; but my hand shall not be upon thee.
And see, my father, see the skirt of your robe in my hand: for the fact that I took off the skirt of your robe and did not put you to death is witness that I have no evil purpose, and I have done you no wrong, though you are waiting for my life to take it.
May Yahweh judge between me and you, and may Yahweh avenge me of you; but my hand shall not be on you.
May the LORD judge between the two of us, and may the LORD vindicate me over you, but my hand will not be against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
23Når det gjelder det vi to har avtalt, se, HERREN er mellom meg og deg til evig tid.»
41Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
4Da sa de: Du har verken undertrykt oss eller forurettet oss, og du har ikke tatt noe fra noens hånd.
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
3Ellers river han som en løve livet mitt i stykker, sliter det opp, og det er ingen som redder.
4Herren, min Gud, hvis jeg har gjort dette, om det er urett i mine hender,
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
23«Herren vil lønne hver mann etter hans rettferd og trofasthet. Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.»
24Jeg var hel mot ham og voktet meg for min skyld.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
12da skal du hugge av henne hånden. Ditt øye skal ikke vise medynk.
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
14Men jeg – se, jeg er i deres hånd. Gjør med meg det som er godt og rett i deres øyne.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
33Herren overgir ham ikke i hans hånd og lar ham ikke bli dømt skyldig når han blir ført for retten.
24Døm meg etter din rettferd, Herre, min Gud, la dem ikke glede seg over meg.
13Se, jeg slår hendene sammen over din urettmessige vinning som du har gjort, og over det blodet som er i din midte.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.
21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.
7Se, min redsel skal ikke skremme deg, og min tyngde over deg skal ikke bli tung.
23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?
22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.
10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
33Det finnes ikke noen voldgiftsmann mellom oss som kan legge hånden på oss begge.