1 Samuelsbok 20:23

Norsk lingvistic Aug 2025

Når det gjelder det vi to har avtalt, se, HERREN er mellom meg og deg til evig tid.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:14-15 : 14 Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør. 15 Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
  • 1 Mos 31:50 : 50 «Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
  • 1 Mos 16:5 : 5 Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»

    23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»

    24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»

  • 75%

    12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.

    13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.

  • 74%

    12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?

    13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.

    14Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.

    15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»

    16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.

  • 73%

    21Se, jeg sender gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Hvis jeg da roper til gutten: ‘Se, pilene er her ved deg. Plukk dem opp og kom!’, da er det fred for deg, og det er ingenting i veien, så sant HERREN lever.

    22Men hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er lenger borte, der borte!’, da gå, for HERREN sender deg bort.

  • 73%

    49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»

    50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»

  • 73%

    2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

    4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»

  • 25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»

  • 30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,

  • 28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.

  • 72%

    7«Sier han da: ‘Bra’, er det fred for din tjener. Men blir han rasende, så vit at han har bestemt seg for å gjøre ondt.

    8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

  • 27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.

  • 12Ved dette vet jeg at du har behag i meg: at min fiende ikke roper seiersrop over meg.

  • 3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.

  • 71%

    24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.

    25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.

  • 71%

    17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

    18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.

  • 15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.

  • 8«Jeg var med deg overalt hvor du gikk, jeg utryddet alle fiendene dine foran deg, og jeg vil gjøre navnet ditt stort som navnet til de største på jorden.»

  • 23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»

  • 4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’

  • 2David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.

  • 17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!

  • 44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

  • 69%

    19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»

    20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»

  • 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.

  • 21Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»

  • 23Jeg, for min del: Langt fra meg å synde mot Herren ved å la være å be for dere! Jeg vil også lære dere den gode og rette veien.

  • 21Og jeg, dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra munnen til dine barns barn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.

  • 23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.

  • 16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»

  • 17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren gjøre slik mot meg og mer til, om annet enn døden skiller meg fra deg.

  • 18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»

  • 17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»