1 Samuelsbok 28:2
David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
David svarte Akisj: Da skal også du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
David sa til Akisj: Derfor skal du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
David svarte Akisj: 'Da skal du også få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa til David: 'Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'
David svarte Akisj: Da skal du få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter for mitt hode for alltid.
Og David sa til Akish: "Sikkert vet du hva din tjener kan gjøre." Og Akish sa til David: "Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid."
David svarte Akisj: Da vil du få vite hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
David svarte Akisj: 'Da skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Godt, jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'
Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
David svarte Achish: 'Du vil se hva din tjener kan.' Og Achish sa til David: 'Derfor skal jeg for alltid gjøre deg til min leder.'
Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
David svarte Akisj: "Da vil du få se hva din tjener vil gjøre." Akisj sa til David: "Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid."
David replied to Achish, "Then you will know what your servant can accomplish." Achish said to David, "Very well, I will make you my bodyguard for life."
David svarte Akisj: 'Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa da til David: 'Derfor skal jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.'
Da sagde David til Achis: Derfor skal du og fornemme, hvad din Tjener skal gjøre; og Achis sagde til David: Derfor vilde jeg sætte dig til Vogter over mit Hoved alle Dage.
And David said to Achish, Surely thou shalt know what thy servant can do. And Achish said to David, Therefore will I make thee keeper of mine head for ever.
David svarte Akisj: Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
And David said to Achish, Surely, you shall see what your servant can do. And Achish said to David, Therefore, I will make you keeper of my head forever.
And David said to Achish, Surely thou shalt know what thy servant can do. And Achish said to David, Therefore will I make thee keeper of mine head for ever.
David svarte Akisj: Da skal du få vite hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.
David svarte Akisj: 'Derfor vet du hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Derfor gjør jeg deg til vokter av mitt hode alle dager.'
Da sa David til Akisj: Nå skal du se hva din tjener vil gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg sette deg over mitt hode for alltid.
David sa til Akisj: Du vil snart se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Da skal jeg gjøre deg til vokter av hodet mitt for alltid.
Dauid sayde vnto Achis: Well, thou shalt se what thy seruaut shal do. Achis saide vnto Dauid: Therfore wyll I ordene the to be the keper of my heade as longe as I lyue.
And Dauid said to Achish, Surely thou shalt knowe, what thy seruant can doe; Achish sayde to Dauid, Surely I will make thee keeper of mine head for euer.
And Dauid sayde to Achis: Surelie thou shalt knowe what thy seruaunt can do. And Achis said to Dauid: Then I will make thee keper of my head for euer.
And David said to Achish, Surely thou shalt know what thy servant can do. And Achish said to David, Therefore will I make thee keeper of mine head for ever.
David said to Achish, Therefore you shall know what your servant will do. Achish said to David, Therefore will I make you keeper of my head for ever.
And David saith unto Achish, `Therefore -- thou dost know that which thy servant dost do.' And Achish saith unto David, `Therefore -- keeper of my head I do appoint thee all the days.'
And David said to Achish, Therefore thou shalt know what thy servant will do. And Achish said to David, Therefore will I make thee keeper of my head for ever.
And David said to Achish, Therefore thou shalt know what thy servant will do. And Achish said to David, Therefore will I make thee keeper of my head for ever.
And David said to Achish, You will see now what your servant will do. And Achish said to David, Then I will make you keeper of my head for ever.
David said to Achish, "Therefore you shall know what your servant will do." Achish said to David, "Therefore will I make you my bodyguard for ever."
David replied to Achish,“That being the case, you will come to know what your servant can do!” Achish said to David,“Then I will make you my bodyguard from now on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg forhatt hos sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
21«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
18«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
5David sa til Akisj: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
2David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
33David sa til ham: «Hvis du går med meg, vil du bare bli meg til byrde.»