1 Krønikebok 17:18
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Hva mer kan David si til deg om den ære du viser din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
What more can David say to you for honoring your servant? For you know your servant.
Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
Hvad skal David ydermere (tale) til dig om den Ære, (som du haver beviist) mod din Tjener? thi du, du kjender din Tjener.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
What can David say more to you for the honor of your servant? for you know your servant.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
What more shal Dauid saye vnto the, yt thou bryngest yi seruaunt to soch honoure? Thou knowest thy seruaunt
What can Dauid desire more of thee for the honour of thy seruant? for thou knowest thy seruant.
What shall Dauid desire more of thee for the honour of thy seruaunt? For thou hast knowen thy seruaunt.
What can David [speak] more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more to you concerning the honor which is done to your servant? for you know your servant.
`What doth David add more unto Thee for the honour of Thy servant; and Thou Thy servant hast known.
What can David `say' yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant.
What can David say yet more to you concerning the honor which is done to your servant? For you know your servant.
What more can David say to you? You have honored your servant; you have given your servant special recognition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
21«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
15Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storheten for å gjøre kjent alle de store gjerningene.»
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
26«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
28«Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har talt denne gode ting til din tjener.»
29«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
8«Jeg var med deg overalt hvor du gikk, jeg utryddet alle fiendene dine foran deg, og jeg vil gjøre navnet ditt stort som navnet til de største på jorden.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
15Er det i dag jeg første gang søker råd hos Gud for ham? Langt derifra! Måtte ikke kongen legge skyld på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken lite eller mye.»
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
8Din tjener står midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for sin store mengde.
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
5Han ba deg om liv; du ga ham det – en lang rekke av dager, for alltid og til evig tid.
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»