1 Samuelsbok 17:29

Norsk lingvistic Aug 2025

David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar demper sinne, men sårende ord vekker harme.
  • Apg 11:2-4 : 2 Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham 3 og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem. 4 Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
  • 1 Kor 2:15 : 15 Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
  • 1 Pet 3:9 : 9 Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord; tvert imot, velsign! For dere vet at dere ble kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»

    27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»

    28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»

  • 82%

    5Er det ikke David som de sang om i dansen: Saul har slått sine tusen, og David sine titusen?

    6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.

    7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.

    8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?

  • 80%

    17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

    18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»

  • 5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!

  • 1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»

  • 3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.

  • 75%

    8Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.

    9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.

  • 32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

  • 10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?

  • 75%

    30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket gav ham det samme svaret som før.

    31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

    32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»

  • 17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.

  • 74%

    13David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

    14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?

    15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.

    16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.

  • 21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

  • 73%

    15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.

    16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

    17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.

  • 16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.

  • 8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»

  • 15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.

  • 20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.

  • 22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»

  • 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

  • 43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.

  • 8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»

  • 58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»

  • 45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.

  • 1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.