1 Samuelsbok 29:5
Er det ikke David som de sang om i dansen: Saul har slått sine tusen, og David sine titusen?
Er det ikke David som de sang om i dansen: Saul har slått sine tusen, og David sine titusen?
Er ikke dette David som de sang om til hverandre i dans, og sa: Saul slo sine tusen, men David sine ti tusen?
Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?
Er ikke dette den David de sang om i dans og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen?
Er dette ikke David, om hvem de sang: 'Saul har slått sine tusener, men David hans titusener'?
Er ikke dette David, om hvem de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
Er ikke dette David, som de sang om til hverandre i dansene: Saul drepte sine tusen, men David hans ti tusen?
Er ikke dette David, han de sang om i dansene, sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
'Er ikke dette David, som de sang om i dansene sine: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?'
Er det ikke denne David de sang om i dansene, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?"
Er ikke dette David, som de sang om i dansene, og roste med ordene: 'Saul slo sine tusener, og David ti tusener'?
Er det ikke denne David de sang om i dansene, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?"
Er ikke dette David, som de sang om i dansene: 'Saul slo sine tusener, men David sine titusener'?"
Isn't this the David they sang about in their dances, saying, 'Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands'?
Er dette ikke David, om hvem de sang i danser: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?
Mon denne ikke være David, om hvem de sang mod hverandre i Dandsene, sigende: Saul slog sine Tusinde, og David sine Titusinde?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul slew his thousands, and David his ten thousands?
Er ikke dette David som de sang om i dansene, da de sa: ‘Saul har slått tusener, og David sine titusener’?»
Is this not David, of whom they sang to each other in dances, saying, Saul has slain his thousands, and David his ten thousands?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul slew his thousands, and David his ten thousands?
Er det ikke denne David de sang om i dansene, hvor de sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
Er det ikke denne David det ble sunget om i kor? Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'
Er ikke dette David, som de sang om i sine danser, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Er dette ikke David, som de i sang og dans omtalte med ordene: Saul har felt tusener, og David titusener?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
Is not this Dauid, of whom they sunge in the daunce: Saul hath smytte his thousande, but Dauid his ten thousande?
Is not this Dauid, of whome they sang in daunces, saying, Saul slewe his thousande, and Dauid his ten thousande?
Is not this Dauid, to whom they sang in daunces, saying: Saul slue his thousande, & Dauid his ten thousande?
[Is] not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul slew his thousands, and David his ten thousands?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul has slain his thousands, David his ten thousands?
Is not this David, of whom they answer in choruses, saying, Saul hath smitten among his thousands, and David among his myriads?'
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
Is this not David, who was named in their songs, when in the dance they said to one another, Saul has put to death thousands, and David tens of thousands?
Is not this David, of whom they sang one to another in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
Isn’t this David, of whom they sang as they danced,‘Saul has struck down his thousands, but David his tens of thousands’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, med glede og med triangler.
7Kvinnene sang mens de danset og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
1David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
13Da fjernet Saul ham fra seg og satte ham til øverste over tusen. Han gikk ut og kom inn foran folket.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
16Han førte ham ned, og se: de lå spredt over hele landet, de åt og drakk og holdt fest for alt det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og fra Juda.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
8Disse var av refaittslekten i Gat, og de falt for David og hans tjenere.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
13David vant ry da han kom tilbake etter å ha slått atten tusen arameere i Saltdalen.
21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel; jeg vil danse for Herrens ansikt.