1 Samuelsbok 22:7
Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Da sa Saul til sine tjenere som sto rundt ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle aker og vingård og gjøre dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'
Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
Saul said to his servants who stood around him, 'Listen now, men of Benjamin! Will the son of Jesse give all of you fields and vineyards? Will he make all of you commanders of thousands and commanders of hundreds?'
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
Og Saul sagde til sine Tjenere, som stode hos ham: Kjære, hører, I Benjaminiter! skal ogsaa Isai Søn give eder allesammen Agre og Viingaarde, (ja) sætte eder allesammen til Høvedsmænd over Tusinde og Høvedsmænd over Hundrede?
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
Then Saul said to his servants that stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands and captains of hundreds;
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
Then sayde Saul vnto his seruauntes that stode by him: Heare ye children of Iemini: Shal the sonne of Isai geue lodes and vynyardes vnto you all, & make you all captaynes ouer thousandes and ouer hudreds,
And Saul said vnto his seruants that stood about him, Heare now, ye sonnes of Iemini, wil the sonne of Ishai giue euery one of you fields & vineyardes: will he make you all captaines ouer thousands, and captaines ouer hundreths:
And Saul sayde vnto his seruauntes that stoode about him, Heare I pray you, ye sonnes of Iemini: will ye sonne of Isai geue euery one of you fieldes and vineyardes, and make you all captaines ouer thousandes and ouer hundredes,
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, [and] make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul said to his servants who stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul saith to his servants who are standing by him, `Hear, I pray you, ye Benjamites; also to all of you doth the son of Jesse give fields and vineyards! all of you he doth appoint heads of thousands and heads of hundreds!
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Then Saul said to his servants who were there about him, Give ear now, you Benjamites; will the son of Jesse give to every one of you fields and vine-gardens, will he make you all captains of hundreds and captains of thousands;
Saul said to his servants who stood about him, "Hear now, you Benjamites! Will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Saul said to his servants who were stationed around him,“Listen up, you Benjaminites! Is Jesse’s son giving fields and vineyards to all of you? Or is he making all of you commanders and officers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
21Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min familie den ringeste av alle Benjamins familier? Hvorfor har du da talt til meg på denne måten?»
22Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem inn i spisesalen. Han ga dem plass i hederssetet blant de innbudte; de var omkring tretti mann.
6Saul fikk høre at David og mennene som var hos ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans stod rundt ham.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
2Saul valgte seg tre tusen av Israel. To tusen var med Saul ved Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
29Og Sadok, en ung mann, en tapper kriger, og fra hans fars hus tjueto høvdinger.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har funnet seg en mann etter sitt hjerte og har satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
15Samuel brøt opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort og løp hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
17Saul sa til tjenerne sine: «Finn en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen av Juda.
11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
13Da fjernet Saul ham fra seg og satte ham til øverste over tusen. Han gikk ut og kom inn foran folket.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under granatepletreet ved Migron. Med ham var omkring seks hundre mann.
11Han sa: Dette blir kongens rett, han som skal råde over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sin vognstyrke og blant sine hestfolk, og de skal løpe foran vognene hans.
12Han vil sette dem til høvedsmenn over tusen og over femti. Noen skal pløye hans jord og høste inn hans grøde, og noen skal lage våpen til krig og utstyr til vognene hans.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
1Det var en mann fra Benjamin; han het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminit, en velstående mann.
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.»
7«La nå hendene deres bli sterke, og vær tapre menn! For deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.»
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»
7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»