1 Samuelsbok 21:11
Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang for hverandre i dansen og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen?
David reiste seg og flyktet fra Saul den dagen, og han kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dansene, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?»
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
David got up and fled that day from Saul’s presence and went to Achish the king of Gath.
David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Achis Tjenere sagde til ham: Er denne ikke David, Landets Konge? sang de ikke om denne mod hverandre i Dandsen og sagde: Saul har slaget sine Tusinde, og David sine Titusinde?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
And the servants of Achish said to him, Is this not David the king of the land? Did they not sing to one another of him in dances, saying, Saul has slain his thousands, and David his ten thousands?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Synger de ikke sanger til hverandre om ham i dans og sier: Saul har slått tusen, men David ti tusen?
Tjenerne til Akis sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om i dansene: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'»
Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
But Achis seruauntes sayde vnto him: This is Dauid the kynge of the londe, of whom they sunge in the daunse, and sayde: Saul hath smytten his thousande, but Dauid his ten thousande.
And the seruants of Achish said vnto him, Is not this Dauid the King of the land? did they not sing vnto him in daunces, saying, Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousande?
And the seruauntes of Achis sayde vnto him: Is not this Dauid the king of the land? Dyd they not sing vnto him in daunses, saying: Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousand?
And the servants of Achish said unto him, [Is] not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
and the servants of Achish say unto him, `Is not this David king of the land? is it not of this one they sing in dances, saying, `Saul smote among his thousands, and David among his myriads?'
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
And the servants of Achish said to him, Is not this David, the king of the land? did they not make songs about him in their dances, saying, Saul has put to death thousands, and David tens of thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
The servants of Achish said to him,“Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one that they sing about when they dance, saying,‘Saul struck down his thousands, But David his tens of thousands’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
5Er det ikke David som de sang om i dansen: Saul har slått sine tusen, og David sine titusen?
6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, med glede og med triangler.
7Kvinnene sang mens de danset og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
12Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg forhatt hos sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
8Disse var av refaittslekten i Gat, og de falt for David og hans tjenere.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
13Da fjernet Saul ham fra seg og satte ham til øverste over tusen. Han gikk ut og kom inn foran folket.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
1David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
22Disse fire var av Rafa-slekten i Gat, og de falt for Davids og hans tjeneres hånd.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
5Aram-Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo tjueto tusen arameere.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
4Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.