1 Samuelsbok 24:9
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
David sa til Saul: Hvorfor hører du på menneskers ord som sier: Se, David søker din ulykke?
Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
Men David stod op derefter og gik ud af Hulen, og raabte efter Saul og sagde: Min Herre Konge! da saae Saul sig tilbage, og David bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David said to Saul, Why do you listen to men's words, saying, Behold, David seeks your harm?
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
and sayde vnto Saul: Why herkenest thou vnto the wordes of men, that saye: Dauid seketh thy mysfortune?
(24:10) And Dauid saide to Saul, Wherefore giuest thou an eare to mens words, that say, Behold, Dauid seeketh euill against thee?
And Dauid sayde to Saul: Wherfore geuest thou an eare to mens wordes that say, beholde Dauid seketh euyll against thee?
¶ And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David said to Saul, Why listen you to men's words, saying, Behold, David seeks your hurt?
And David saith to Saul, `Why dost thou hear the words of man, saying, Lo, David is seeking thine evil?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour.
David said to Saul, "Why do you listen to men's words, saying, 'Behold, David seeks your hurt?'
David said to Saul,“Why do you pay attention when men say,‘David is seeking to do you harm’?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»
8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
9David visste at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abjatar: Bring hit efoden.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har holdt mitt liv for dyrebart i dine øyne. Se, jeg har vært uforstandig og tatt meget feil.»
22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
1David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»