1 Samuelsbok 18:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.

    26Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,

    27sto David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres og leverte dem i fullt antall til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

  • 85%

    20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og dette behaget ham.

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»

    22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»

    23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»

  • 82%

    31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

    32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»

  • 81%

    7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»

    8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 79%

    3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.

    4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.

    5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.

  • 1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

  • 78%

    17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

    18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»

  • 78%

    17Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»

    18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

  • 5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.

  • 22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.

  • 11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.

  • 14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg vant meg ved hundre filisterforhuder.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 77%

    57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

    58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»

  • 77%

    18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»

    19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»

  • 30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.

  • 15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."

  • 76%

    4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?

  • 76%

    13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

    14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.

  • 75%

    10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

    11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.

    12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.

  • 1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.

  • 22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»

  • 75%

    7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?

    8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»

  • 75%

    7Kvinnene sang mens de danset og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»

    8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»

  • 9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.

  • 74%

    25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»

    26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»

  • 34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.