1 Samuelsbok 18:25
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Men Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
Saul replied, 'Say to David, "The king wants no other price for the bride than a hundred Philistine foreskins, to take revenge on his enemies."' Saul’s plan was to have David fall by the hands of the Philistines.
Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
Da sagde Saul: Saaledes skulle I sige til David: Kongen har ingen Lyst til Morgengave, men (heller) til hundrede Forhuder af Philisterne, for at hevne sig paa Kongens Fjender; thi Saul tænkte, at han vilde lade David falde ved Philisternes Haand.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
And Saul said, Thus shall you say to David, The king desires no dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
Saul sayde: Then saye ye vnto Dauid: The kynge desyreth no dowry, but onely an hundreth foreskynnes of the Philistynes, that vengeaunce maye be taken of the kinges enemies. Howbeit Saul thought to cause Dauid be slayne by the hades of the Philistynes.
And Saul sayd, This wise shal ye say to Dauid, The King desireth no dowrie, but an hundred foreskinnes of the Philistims, to bee auenged of the Kings enemies: for Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistims.
And Saul sayde, This wise shall ye saye to Dauid: The king careth for no other dowry, but for an hundred foreskinnes of the Philistines, to be auenged of the kynges enemies. But Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul said, Thus shall you tell David, The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul saith, `Thus do ye say to David, There is no delight to the king in dowry, but in a hundred foreskins of the Philistines -- to be avenged on the enemies of the king;' and Saul thought to cause David to fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Then say to David, The king has no desire for any bride-price, but only for the private parts of a hundred Philistines so that the king may get the better of his haters. But it was in Saul's mind that David might come to his end by the hands of the Philistines.
Saul said, "You shall tell David, 'The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies.'" Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul replied,“Here is what you should say to David:‘There is nothing that the king wants as a price for the bride except a hundred Philistine foreskins, so that he can be avenged of his enemies.’”(Now Saul was thinking that he could kill David by the hand of the Philistines.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
27sto David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres og leverte dem i fullt antall til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og dette behaget ham.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
13Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg vant meg ved hundre filisterforhuder.
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
4Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
49og rakte hånden ned i sekken, tok opp en stein, slang den ut med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han traff filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det opp av sliren og gav ham dødsstøtet. Han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
17Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.
10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.