1 Samuelsbok 18:26
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, syntes David godt om å bli kongens svigersønn. For dagene var ennå ikke utløpt.
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.
Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
When Saul’s servants told David these words, it pleased David to become the king’s son-in-law. However, the allotted time had not yet passed.
Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
Da sagde hans Tjenere disse Ord til David, og denne Sag var ret for Davids Øine, at han skulde vorde Kongens Svoger; men Bryllupsdagene vare ikke (endnu) opfyldte.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law: and before the days had expired,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi.
Then his seruauntes tolde Dauid these wordes, and Dauid was contente with the matter, to mary the kynges doughter.
And when his seruantes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid well, to be the Kings sonne in law: and the dayes were not expired.
And when his seruauntes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid wel to be the kinges sonne in lawe: And the dayes were not expired.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
And his servants declare to David these words, and the thing is right in the eyes of David, to be son-in-law to the king; and the days have not been full,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants said these words to David, he was well pleased to be the son-in-law of the king. And the days were still not past.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
So his servants told David these things and David agreed to become the king’s son-in-law. Now the specified time had not yet expired
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27sto David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres og leverte dem i fullt antall til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel, Meholatitten, til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og dette behaget ham.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
13Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg vant meg ved hundre filisterforhuder.
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
43Også Ahinoam fra Jisre’el tok David; begge ble hans koner.
44Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Lajisj, fra Gallim.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: Hvor ærverdig Israels konge har vært i dag – han som i dag blottet seg for øynene på tjenestekvinnene til tjenerne sine, slik en av de lettsindige pleier å blotte seg!
21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel; jeg vil danse for Herrens ansikt.
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, med glede og med triangler.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
3David tok seg også flere koner i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
11Saul sendte menn til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham og sa: "Hvis du ikke berger livet ditt i natt, blir du drept i morgen."
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13David tok seg også flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og det ble født flere sønner og døtre til David.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
24David trøstet sin kone Bat-Sjeba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Hun ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
23Og Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn til den dagen hun døde.