1 Samuelsbok 23:15
David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
David sa at Saul var dratt ut for å stå ham etter livet. David var i Sifs ødemark, i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.
David visste at Saul kom for å ta hans liv, så han ble i skogen i Zif-ørkenen.
David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
When David saw that Saul had come out to seek his life, he stayed in the Wilderness of Ziph, in the woods.
David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
Der David saae, at Saul var uddragen til at søge efter hans Liv, da blev David i den Ørk Siph i Skoven.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in a wood.
David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.
And David saw that Saul was come out to seek his life; and David was in the wilderness of Ziph in a forest.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in a wood.
David så at Saul var kommet ut for å søke hans liv, og David var i Zif-ørkenen i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
Da David fikk vite at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, var han i ørkenen ved Zif, i Horesh.
And Dauid sawe, that Saul was gone forth to seke after his life. But Dauid was in the wildernes of Siph, in the wodd.
And Dauid sawe that Saul was come out for to seeke his life: and Dauid was in the wildernes of Ziph in the wood.
And Dauid sawe that Saul was come out to seke his lyfe: And Dauid was in the wildernesse of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David [was] in the wilderness of Ziph in a wood.
David saw that Saul had come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David seeth that Saul hath come out to seek his life, and David `is' in the wilderness of Ziph, in a forest.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David was full of fear, in the knowledge that Saul had come out to take his life; and David was in the waste land of Ziph, in Horesh.
David saw that Saul had come out to seek his life. David was in the wilderness of Ziph in the wood.
David realized that Saul had come out to seek his life; at that time David was in Horesh in the wilderness of Ziph.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
9David visste at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abjatar: Bring hit efoden.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på høyden Hakila, rett imot Jesjimon?»
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ødemark, og med ham tre tusen utvalgte menn av Israel, for å lete etter David i Sifs ødemark.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
4sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.
5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
19Zifittene dro så opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakila-høyden, sør for Jesjimon?
20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.
23Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.
24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.
2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
6Saul fikk høre at David og mennene som var hos ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans stod rundt ham.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
15Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.