1 Samuelsbok 23:16
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
Jonatan, Sauls sønn, brøt opp og gikk til David i skogen og styrket hans hand i Gud.
Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Then Jonathan, Saul's son, went to David in the woods and strengthened his hand in God.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Da gjorde Jonathan, Sauls Søn, sig rede og gik hen i Skoven til David; og han styrkede hans Haand i Gud.
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David in the forest, and strengthened his hand in God.
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
Then Ionathas the sonne of Saul gat him vp, and wete vnto Dauid in to the wod, and strengthed his hande in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted him in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted his hande in God,
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan son of Saul riseth, and goeth unto David to the forest, and strengtheneth his hand in God,
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Saul's son Jonathan went to David in Horesh, and made his hands strong in God;
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the woods, and strengthened his hand in God.
Then Jonathan son of Saul left and went to David at Horesh. He encouraged him through God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
19Zifittene dro så opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakila-høyden, sør for Jesjimon?
14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
7«La nå hendene deres bli sterke, og vær tapre menn! For deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
1Krigen var langvarig mellom Sauls hus og Davids hus; David gikk stadig fram og ble sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
27Jonatan hadde ikke hørt at faren hans hadde stilt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
6Saul fikk høre at David og mennene som var hos ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans stod rundt ham.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.