2 Samuelsbok 2:7
«La nå hendene deres bli sterke, og vær tapre menn! For deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.»
«La nå hendene deres bli sterke, og vær tapre menn! For deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.»
Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.
Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»
La nå deres hender være sterke og vær tapre, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.
"Vær sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-huset har salvet meg til konge over dem."
Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»
Derfor må nå hendene deres styrkes, og vær modige; for deres herre Saul er død, og huset Juda har salvet meg til konge over dem.
Vær sterke og modige, selv om deres herre Saul er død. Judas hus har også salvet meg til konge over seg.
Vær nå sterke og modige menn, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
«Styrk derfor deres hender og vær tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-mennene har salvet meg til konge over dem.»
Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»
'So now, be strong and valiant, for your lord Saul is dead, and the house of Judah has anointed me as king over them.'
Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Saa være nu eders Hænder stærke, og værer duelige Mænd, skjøndt eders Herre Saul er død; thi ogsaa Judæ Huus haver salvet mig til Konge over sig.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Derfor, la nå deres hender bli styrket, og vær tapre, for deres herre Saul er død, og også Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Therefore now let your hands be strengthened, and be valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah has anointed me king over them.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
La nå deres hender være sterke og vær modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Og nå, må dere være sterke og også modige menn, for deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.'
Vær nå sterke og modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har også salvet meg til konge over dem.
Vær sterke og fryktløse: Selv om Saul deres herre er død, har Juda gjort meg til deres konge.
Let youre hade now therfore be comforted, and be ye stronge: for though Saul youre lorde be deed, yet hath the house of Iuda chosen me to be kynge ouer them.
Therefore nowe let your handes be strong, and be you valiant: albeit your master Saul bee dead, yet neuerthelesse the house of Iudah hath anoynted me King ouer them.
Therfore nowe let your handes be strong, and play ye the men: For your maister Saul is dead, and they that are of the house of Iuda haue annoynted me king ouer them.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Now therefore let your hands be strong, and be you valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
and now, are your hands strong, and be ye for sons of valour, for your lord Saul. `is' dead, and also -- me have the house of Judah anointed for king over them.'
Now therefore let your hands be strong, and be ye valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Now therefore let your hands be strong, and be ye valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Then let your hands be strong, and have no fear: though Saul your lord is dead, the people of Judah have made me their king.
Now therefore let your hands be strong, and be valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them."
Now be courageous and prove to be valiant warriors, for your lord Saul is dead. The people of Judah have anointed me as king over them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
9Han gjorde ham til konge over Gilead, over Asjur og over Jisreel, og over Efraim og Benjamin – ja, over hele Israel.
10Isj-Bosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus holdt seg til David.
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene i Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
6«Og nå: Må Herren gjøre godhet og trofasthet mot dere. Også jeg vil gjøre godt mot dere for dette dere har gjort.»
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
20Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
1Da tok Samuel oljeflasken, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har funnet seg en mann etter sitt hjerte og har satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
16«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Han helte oljen på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
17Samuel sa: Selv om du er liten i dine egne øyne, er du ikke hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
13Nå, her er kongen dere har valgt, han dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
1Krigen var langvarig mellom Sauls hus og Davids hus; David gikk stadig fram og ble sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.»
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
17Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.»
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
23«Herren vil lønne hver mann etter hans rettferd og trofasthet. Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.»