1 Samuelsbok 26:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på høyden Hakila, rett imot Jesjimon?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:19 : 19 Zifittene dro så opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakila-høyden, sør for Jesjimon?
  • Sal 54:1-7 : 1 Til korlederen. Med strengespill. En læresalme av David. 2 Da Sifittene kom og sa til Saul: "Skjuler ikke David seg hos oss?" 3 Gud, frels meg ved ditt navn, gi meg rett ved din kraft. 4 Gud, hør min bønn, lytt til ordene fra min munn. 5 For fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn har søkt mitt liv; de har ikke Gud for øye. Sela. 6 Se, Gud er min hjelper; Herren er blant dem som støtter mitt liv. 7 Han vil gjengjelde det onde mot mine motstandere; i din trofasthet gjør ende på dem.
  • 1 Sam 26:3 : 3 Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
  • Jos 15:24 : 24 Sif, Telem og Bealot,
  • Jos 15:55 : 55 Maon, Karmel, Sif og Jutta,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    19Zifittene dro så opp til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i festningene i skogen, på Hakila-høyden, sør for Jesjimon?

    20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.

  • 88%

    2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ødemark, og med ham tre tusen utvalgte menn av Israel, for å lete etter David i Sifs ødemark.

    3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,

    4sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.

    5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.

    6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»

    7David og Abisjai kom til folket om natten. Se, Saul lå og sov inne i vognborgen, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, og Abner og folket lå rundt ham.

  • 82%

    10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

    11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.

    12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.

    13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

    15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.

  • 81%

    23Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.

    24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.

    25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var hos ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans stod rundt ham.

  • 73%

    1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.

    2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»

    3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.

  • 13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 72%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.

    2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under granatepletreet ved Migron. Med ham var omkring seks hundre mann.

  • 72%

    1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

    2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.

  • 16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.

  • 8Gat, Maresja og Sif,

  • 4Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 6Da israelittene så at de var i trang, og at folket ble hardt trengt, skjulte de seg i huler, i kratt, blant klippene, i bergsprekker og i brønner og sisterner.

  • 71%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 70%

    7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.

    8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.

  • 1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!

  • 1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.

  • 24Sif, Telem og Bealot,

  • 22De spurte Herren igjen: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.

  • 18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.

  • 5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 20«La nå ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, lik en som jager en rapphøne i fjellene.»

  • 5Den ene klippen raget mot nord, rett imot Mikmas, og den andre mot sør, rett imot Geba.

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»