1 Samuelsbok 21:12
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
David la seg disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
13David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
14Han forandret sin adferd for øynene på dem og lot som om han var fra seg mens de holdt ham; han risset på portdørene og lot spyttet renne ned i skjegget.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10Da Akisj spurte: Hvor gjorde dere innfall i dag? svarte David: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
12Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg forhatt hos sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie; David også med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
4Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5David sa til Akisj: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
15Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og de var svært redde.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
17Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med tjenerne sine og stred mot filisterne, men David ble utmattet.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
1Deretter slo David filisterne og underla dem. Han tok Gat med småbyene omkring fra filisternes hånd.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
8Disse var av refaittslekten i Gat, og de falt for David og hans tjenere.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.