1 Krønikebok 21:30
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var skremt av HERRENs engels sverd.
David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to seek God because he was terrified of the sword of the angel of the LORD.
David kunne ikke gå dit for å spørre Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Og David kunde ikke gaae hen for det samme til at søge Gud; thi han var forfærdet for Herrens Engels Sværd.
But David could not go before it to inquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
But Dauid coulde not go thither to seke God before it, for he feared the swerde of the LORDES angell.
And Dauid could not go before it to aske counsel at God: for he was afraide of the sworde of the Angel of the Lorde.)
And Dauid coulde not go before it, to aske counsell at God, for he was afrayde of the sword of the angel of the Lorde.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
and David is not able to go before it to seek God, for he hath been afraid because of the sword of the messenger of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David was not able to go before it to get directions from the Lord, so great was his fear of the sword of the angel of the Lord.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
But David could not go before it to seek God’s will, for he was afraid of the sword of the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Selg den til meg for full pris, så skal pesten stanse fra folket.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet førte han den til huset til Obed-Edom, gittitten.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens paktkiste hjem til seg i Davidsbyen, men han lot den ta veien til Obed-Edoms hus, gittitten.
27Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29For Herrens bolig, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret stod den gangen på høyden i Gibeon.
8Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
39David festet sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd slikt før. Da sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det.» Så tok David det av seg.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom på dem rett forfra ved balsamtrærne.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»
16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
14Da spurte David Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp rett etter dem. Gå rundt bak dem, og kom mot dem rett imot balsamtrærne.»
14Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon og helt til Geser.
17Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.
3La oss hente Guds ark hit til oss, for i Sauls dager søkte vi ham ikke.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp! For jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.