1 Krønikebok 10:14
Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
og ikke søkte HERREN. Derfor lot HERREN ham dø og ga kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
He did not seek guidance from the LORD, so the LORD put him to death and turned the kingdom over to David, son of Jesse.
Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
Og han søgte ikke Herren; derfor dræbte han ham og vendte Riget til David, Isai Søn.
And inquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
And he did not inquire of the LORD. Therefore He killed him and turned the kingdom to David the son of Jesse.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
og han rådspurte ikke Herren. Derfor drepte Han ham, og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
and axed not at the LORDE, therfore slewe he him, & turned the kyngdome vnto Dauid.
And asked not of the Lorde: therefore he slewe him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Ishai.
And asked not of the Lorde, and therefore he slue him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Isai.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
and he inquired not at Jehovah, and He putteth him to death, and turneth round the kingdom to David son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
And not to the Lord: for this reason, he put him to death and gave the kingdom to David, the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
He did not seek the LORD’s guidance, so the LORD killed him and transferred the kingdom to David son of Jesse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Saul døde for den troløsheten han hadde vist mot Herren; han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner for å få svar.
13Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du holdt ikke det budet fra Herren din Gud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har funnet seg en mann etter sitt hjerte og har satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer, ved Urim eller ved profetene.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
10Herrens ord kom til Samuel:
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.»
5Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
35Samuel så ikke mer Saul før den dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
10Han søkte råd hos HERREN for ham, ga ham mat og ga ham Goliats, filisterens, sverd.»
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
1I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
10Slik lot Isai sju sønner gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»