2 Kongebok 14:5
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Så snart kongedømmet var befestet i hans hånd, slo han de tjenerne som hadde slått hans far kongen i hjel.
Da riket ble sterkt i hans hånd, drepte han de som hadde angrepet faren, kongen.
Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
Og det skjedde, så snart riket var bekreftet i hans hånd, at han drepte de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var trygg i hans hender, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
When the kingdom was firmly in his control, he executed the officials who had assassinated his father the king.
Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
Og det skede, der Riget var bekræftet i hans Haand, da slog han sine Tjenere, som havde slaget Kongen, hans Fader.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da han hadde befestet riket i sin makt, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he killed his servants who had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da riket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongedømmet var befestet under hans styre, slo han i hjel tjenerne sine som hadde drept hans far kongen.
Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da han ble sterk i kongedømmet, lot han de tjenerne drepe som hadde drept hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now whan he had gotten the power of the kyngdome, he smote his seruauntes which had smytte the kynge his father:
And when the kingdome was confirmed in his hand, he slewe his seruants which had killed the King his father.
And assoone as the kingdome was setled in his hande, it came to passe, that he slue his seruauntes which had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
And it cometh to pass, when the kingdom hath been strong in his hand, that he smiteth his servants, those smiting the king his father,
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now when he became strong in the kingdom, straight away he put to death those servants who had taken the life of the king his father;
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
When he had secured control of the kingdom, he executed the servants who had assassinated his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
4Men sønnene deres lot han ikke dø; for det står skrevet i Moseloven, i Mose bok, der Herren har befalt: Fedre skal ikke dø for sine barns skyld, og barn skal ikke dø for sine fedres skyld. Hver skal dø for sin egen synd.
6Men barna til drapsmennene drepte han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for barns skyld, og barn skal ikke drepes for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
4Da Joram hadde tatt makten over sin fars kongerike og styrket sin stilling, drepte han alle sine brødre med sverd, og også noen av Israels stormenn.
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut, falt over ham og drepte ham. Slik ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja, og de grep ham mens han skjulte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og tok livet av ham; så begravde de ham, for de sa: Han er Josjafats sønn, han som søkte Herren av hele sitt hjerte. Og i Ahasjas hus fantes det ingen som hadde kraft til å holde på kongemakten.
24Amon ble utsatt for en sammensvergelse av tjenerne sine, og de drepte ham i huset hans.
25Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
25Da de dro bort fra ham og lot ham ligge hardt såret, sammensverget hans tjenere seg mot ham for blodet etter presten Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davidsbyen, men de begravde ham ikke i kongenes graver.
22Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist mot ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
20Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
21Hans tjenere reiste seg og laget en sammensvergelse; de drepte Joas i huset Millo, ved nedgangen til Silla.
14Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
23Ammons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans hus.
24Men folket i landet slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.
15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte ennå å ofre og brenne røkelse på haugene.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,
13men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og fordi du også drepte dine brødre, din fars hus, menn som var bedre enn du,
3Han vandret i alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik det var hos David, hans far.
29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ikke noen som pustet bli igjen for Jeroboam, men utryddet det, slik som Herrens ord lød, det han hadde talt gjennom sin tjener Ahia, sjilonitten.
4Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Ahabs hus, for etter at faren var død, var de hans rådgivere, til hans undergang.
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, falt over ham og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseja, kongesønnen, Asrikam, lederen for palasset, og Elkana, kongens nestkommanderende.
10Sjallum, Jabes’ sønn, sammensverget seg mot ham; han slo ham i hjel i full offentlighet og ble konge i hans sted.
10Simri kom inn, slo ham og drepte ham i Asas, kongen av Juda, det tjuesjuende året. Så ble han konge i hans sted.
11Da han ble konge og hadde satt seg på tronen, slo han hele Basjas hus; han lot ikke bli igjen noen av hankjønn, verken av hans slekt eller av hans venner.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for avsondring, og Jotam, kongens sønn, hadde ansvaret for palasset og styrte folket i landet.
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
19Det ble dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
27Fra den tiden Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det laget en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
5Han brente presteknoklene på deres altere og renset Juda og Jerusalem.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.