2 Samuelsbok 3:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.

    13Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.

  • 75%

    8Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!

    9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,

    10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 15Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.

  • 72%

    14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»

    15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»

  • 71%

    37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.

    38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.

  • 55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»

  • 17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.

  • 71%

    19Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.

    20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.

    21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?

    25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.

    26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.

  • 70%

    21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller til venstre, grip deg en av de unge mennene og ta våpnene hans!» Men Asael ville ikke vike fra ham.

    22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»

  • 11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.

  • 28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.

  • 6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.

  • 30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

  • 1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 69%

    30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?

  • 9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?

  • 69%

    33Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

    34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.

  • 10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.

  • 1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.

  • 46Ingen var i stand til å svare ham et ord, og fra den dagen våget heller ingen å spørre ham mer.

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»

  • 12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»

  • 12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?

  • 5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.

  • 17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

  • 29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.

  • 11Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."

  • 30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket gav ham det samme svaret som før.

  • 8Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.

  • 14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.