2 Samuelsbok 16:10
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David! Hvem skal da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne! Hvis Herren har sagt til ham: 'Forbann David!', hvem kan da si: 'Hvorfor gjorde du det?'»
But the king replied, "What does this have to do with you, sons of Zeruiah? If he is cursing because the Lord told him to curse David, who can ask, 'Why did you do this?'"
Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
Men Kongen sagde: Hvad haver jeg med eder at gjøre, I Zerujas Sønner? thi lad ham bande, fordi at Herren har sagt til ham: Band David, hvo kan da sige: Hvorfor gjorde du saa?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? So let him curse, because the LORD has said to him, Curse David. Who then shall say, Why have you done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
Kongen svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? Hvis han forbanner og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?
Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?'
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham fortsette å forbanne, for Herren har sagt: Legg en forbannelse på David, og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?'
The kynge saide: Ye children of Zeru Ia, what haue I to do wt you? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him: Curse Dauid. Who can saye now: Why doest thou so?
But the King saide, What haue I to doe with you, ye sonnes of Zeruiah? for he curseth, eue because the Lord hath bidden him curse Dauid: who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king sayde: What haue I to do with you ye sonnes of Zaruia? for he curseth euen because the Lord hath bidden him curse Dauid: Who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
The king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, Curse David; who then shall say, Why have you done so?
And the king saith, `What -- to me and to you, O sons of Zeruiah? for -- let him revile; even because Jehovah hath said to him, Revile David; and who saith, Wherefore hast Thou done so?'
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Let him go on cursing, for the Lord has said, Put a curse on David, and who then may say, Why have you done so?
The king said, "What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, 'Curse David;' who then shall say, 'Why have you done so?'"
But the king said,“What do we have in common, you sons of Zeruiah? If he curses because the LORD has said to him,‘Curse David!’, who can say to him,‘Why have you done this?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
13David og hans menn gikk videre på veien, mens Sjim’i gikk langs fjellsiden rett imot ham. Mens han gikk, forbannet han, kastet stein mot ham og strødde støv.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
6Han kastet steiner mot David og mot alle kongens tjenere, mens hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.
7Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»
39Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge; men disse mennene, Serujas sønner, er hardere enn jeg. Må Herren gjengjelde den som gjør ondt etter hans onde gjerning!
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke glede i velsignelse, og den holdt seg borte fra ham.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
30Jeg lot ikke min munn synde ved å be om forbannelse over hans liv.