2 Samuelsbok 16:3
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
Kongen sa: Og hvor er din herres sønn? Siba sa til kongen: Se, han har blitt igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
The king then asked, "Where is your master’s grandson?" Ziba replied to the king, "He is staying in Jerusalem because he said, 'Today the house of Israel will restore to me my grandfather’s kingdom.'"
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
Og Kongen sagde: Men hvor er din Herres Søn? og Ziba sagde til Kongen: See, han blev i Jerusalem, thi han sagde: Idag skal Israels Huus give mig min Faders Rige igjen.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said to the king, Behold, he remains at Jerusalem: for he said, Today shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
The kynge sayde: Where is thy lordes sonne? Siba sayde vnto the kynge: Beholde, he abyde that Ierusale, for he saide: To daye shal ye house of Israel restore my fathers kigdome vnto me.
And the king sayde, But where is thy masters sonne? Then Ziba answered the King, Beholde, he remayneth in Ierusalem: for he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king sayde: Where is thy maisters sonne? Ziba aunswered vnto the king, Behold he tarieth still at Hierusalem: For he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king said, And where [is] thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
The king said, Where is your master's son? Ziba said to the king, Behold, he abides at Jerusalem; for he said, Today will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king saith, `And where `is' the son of thy lord?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he is abiding in Jerusalem, for he said, To-day do the house of Israel give back to me the kingdom of my father.'
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said, He is still at Jerusalem: for he said, Today Israel will give back to me the kingdom of my father.
The king said, "Where is your master's son?" Ziba said to the king, "Behold, he is staying in Jerusalem; for he said, 'Today the house of Israel will restore me the kingdom of my father.'"
The king asked,“Where is your master’s grandson?” Ziba replied to the king,“He remains in Jerusalem, for he said,‘Today the house of Israel will give back to me my grandfather’s kingdom.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Han bøyde seg og sa: «Hva er vel din tjener, siden du bryr deg om en død hund som meg?»
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.»
10«Du skal dyrke jorden for ham, både du, dine sønner og dine tjenere. Du skal bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
1David hadde så vidt kommet forbi åskammen, da Siba, Mefibosjets tjener, kom ham i møte med et par salte esler. På dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ri på, brødet og sommerfrukten for de unge mennene til å spise, og vinen for den som er utmattet i ørkenen, til å drikke.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det for ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
19Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
36Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
38Sjimi sa til kongen: «Godt! Det er slik min herre kongen har sagt; slik vil din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i mange dager.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
15Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»
25Kongen sa til Sadok: «Bær Guds paktkiste tilbake til byen. Finner jeg nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og hans bolig igjen.»
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»