1 Kongebok 2:15
Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
Han sa: Du vet at kongedommet var mitt, og at hele Israel ventet at jeg skulle være konge. Men kongedommet ble vendt bort fra meg og gitt til min bror, for det var fra HERREN.
Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: 'Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel ventet på at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt fra meg og gitt til min bror, for det var fra Herren.'
He said, 'You know that the kingdom was mine and that all Israel turned their faces to me to make me king. But the kingdom has been transferred and has become my brother's, for it was the LORD's will.'
Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
Og han sagde: Du, du veed, at Riget var mit, og al Israel havde vendt deres Ansigter til mig, at jeg skulde været Konge; men Riget er vendt (fra mig) og blevet min Broders, thi det er blevet hans af Herren.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
And he said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel had their eyes on me, that I should reign; however, the kingdom has turned and has become my brother's, for it was his from the Lord.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt og at hele Israel så på meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket har blitt vendt om og blitt til min brors, for det var fra Herren.
Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
He sayde: Thou knowest that the kyngdome was myne, and that all Israel had sett them selues vpon me, that I shulde be kynge, but now is the kyngdome turned, and become my brothers: for he hath it of the LORDE.
Then he said, Thou knowest that the kingdome was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reigne: howbeit the kingdome is turned away, and is my brothers: for it came to him by the Lord.
And he sayd: Thou knowest that the kingdome was myne, & that all Israel set their faces on me, that I shoulde raigne: howbeit, the kingdome is turned away, and geuen to my brother: for it is appoynted him of the Lorde.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and [that] all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
He said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: however the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Yahweh.
And he saith, `Thou hast known that the kingdom was mine, and towards me set their faces had all Israel for reigning, and the kingdom is turned round about, and is my brother's, for from Jehovah it was his;
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, You saw how the kingdom was mine, and all Israel had the idea that I would be their king; but now the kingdom is turned about, and has become my brother's, for it was given to him by the Lord.
He said, "You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign. However the kingdom is turned around, and has become my brother's; for it was his from Yahweh.
He said,“You know that the kingdom was mine and all Israel considered me king. But then the kingdom was given to my brother, for the LORD decided it should be his.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hun sa: «La Abisjag, sjunamittinnen, bli gitt til din bror Adonja til hustru.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
28Samuel sa til ham: I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
20Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
5Av alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – valgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømmes trone over Israel.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
35Men riket vil jeg ta fra sønnen hans og gi deg – ti stammer.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
4Israels konge svarte: "Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, er ditt."
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet gå tilbake til Davids hus.
10Hvor er din konge nå, så han kan frelse deg i alle dine byer, og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster!
2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
13Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
44Kongen sa videre til Sjimi: «Du vet selv, i ditt hjerte, all den ondskap du har gjort mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake på ditt eget hode.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
6Når en griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe! Vær vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,»
8Jeg ga deg din herres hus og la din herres hustruer i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og om dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer i tillegg.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin: