2 Samuelsbok 15:19
Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til gatitten Ittai: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og dessuten en landflyktig fra ditt hjemsted.
Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
The king said to Ittai the Gittite, 'Why should you go with us too? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your homeland.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
Og Kongen sagde til Ithai, den Githiter: Hvorfor gaaer ogsaa du med os? vend tilbage og bliv hos Kongen, thi du er fremmed, og du vandrer ogsaa herfra til dit Sted.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you also going with us? Return to your place, and stay with the king: for you are a stranger and also an exile.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
And the kynge sayde vnto Ithai ye Gethite: Why goest thou also with vs? Turne backe, and byde with the kynge, for thou art a straunger: get the hence agayne vnto thy place.
Then sayde the King to Ittai the Gittite, Wherefore commest thou also with vs? Returne aud abide with the King, for thou art a stranger: depart thou therefore to thy place.
Then sayde the king to Ithai the Gethite: Wherfore commest thou with vs? Returne, and abyde with the king, for thou art a straunger, depart therfore to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou [art] a stranger, and also an exile.
Then said the king to Ittai the Gittite, Why go you also with us? return, and abide with the king: for you are a foreigner, and also an exile; [return] to your own place.
And the king saith unto Ittai the Gittite, `Why dost thou go -- thou also -- with us? turn back -- and abide with the king, for thou `art' a stranger, and also an exile thou -- to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; `return' to thine own place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; [return] to thine own place.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you coming with us? go back and keep with the king: for you are a man of another country, you are far from the land of your birth.
Then the king said to Ittai the Gittite, "Why do you also go with us? Return, and stay with the king; for you are a foreigner, and also an exile. Return to your own place.
Then the king said to Ittai the Gittite,“Why should you come with us? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your own country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
21Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
22Da sa David til Itaj: «Gå og dra over!» Itaj gittitten gikk da over sammen med alle mennene sine og alle de små som var med ham.
23Hele landet gråt høyt mens alt folket dro forbi. Kongen gikk over Kidronbekken, og alt folket tok veien mot ørkenen.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»
28«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
33David sa til ham: «Hvis du går med meg, vil du bare bli meg til byrde.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
38La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
39Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
40Så gikk hele folket over Jordan, og også kongen gikk over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
33Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongens underhold under hans opphold i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
34Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
36Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
5David sa til Akisj: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
26Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå hjem til eiendommen din i Anatot! Du er en dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds paktkiste framfor min far David, og du delte alle de lidelser min far hadde.»
5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
19På den tredje dagen skal du gå ned i største hemmelighet og komme til stedet der du skjulte deg den dagen dette hendte, og du skal sette deg ved steinen Esel.