«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
Stå nå opp, gå ut og tal oppmuntrende til dine tjenere. For jeg sverger ved HERREN: Hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Det vil bli verre for deg enn all den ulykke som har rammet deg fra din ungdom av til nå.
Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
Nå, stå opp, gå ut og snakk vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alle ulykker som har rammet deg fra din ungdom til nå.
'Du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. For i dag forstår jeg at du ville vært fornøyd om Absalom var i live, og vi alle var døde.'
Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
«Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
"Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
You love those who hate you and hate those who love you. You have made it clear today that commanders and servants mean nothing to you. I can see that if Absalom were alive today and all of us were dead, it would have pleased you.
Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.
Og nu, staa op, gak ud og tal kjærligen med dine Tjenere; thi jeg sværger ved Herren, at, gaaer du ikke ud, da bliver der ikke en Mand hos dig Natten over i denne Nat, og dette bliver dig værre end alt det Onde, som er kommet over dig fra din Ungdom indtil nu.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants: for I swear by the LORD, if thou go not forth, there will not tarry one with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that befell thee from thy youth until now.
Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
Now therefore arise, go out, and speak kindly to your servants; for I swear by the LORD, if you do not go out, not one will stay with you this night; and that will be worse for you than all the evil that has befallen you from your youth until now.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants: for I swear by the LORD, if thou go not forth, there will not tarry one with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that befell thee from thy youth until now.
Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
Nå, reis deg, gå ut og snakk til dine tjenere, for ved Herren har jeg sverget, hvis du ikke går ut, skal ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants; for I swear by Jehovah, if thou go not forth, there will not tarry a man with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that hath befallen thee from thy youth until now.
Get the vp now therfore, and go forth, and speake louyngly vnto thy seruauntes. For I sweare vnto the by ye LORDE, yf thou go not forth, there shall not be lefte the one man this nighte: this shalbe worse vnto ye, then all the euell that happened the sence yi youth vp hither to.
Nowe therefore vp, come out, and speake comfortably vnto thy seruants: for I sweare by the Lorde, except thou come out, there will not tarie one man with thee this night: and that wil be worse vnto thee, then all the euill that fell on thee from thy youth hitherto.
Nowe therfore vp, and come out, and speake cofortably vnto thy seruauntes: For I sweare by the Lorde, except thou come out, there will not tary one man with thee this night, and that wilbe worse vnto thee, then all the euyll that fell on thee from thy youth vnto this houre.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants: for I swear by the LORD, if thou go not forth, there will not tarry one with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that befell thee from thy youth until now.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably to your servants; for I swear by Yahweh, if you don't go forth, there will not stay a man with you this night: and that will be worse to you than all the evil that has happened to you from your youth until now.
`And now, rise, go out and speak unto the heart of thy servants, for by Jehovah I have sworn, that -- thou art not going out -- there doth not lodge a man with thee to-night; and this `is' worse for thee than all the evil that hath come upon thee from thy youth till now.'
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants; for I swear by Jehovah, if thou go not forth, there will not tarry a man with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that hath befallen thee from thy youth until now.
Now therefore arise, go forth, and speak comfortably unto thy servants; for I swear by Jehovah, if thou go not forth, there will not tarry a man with thee this night: and that will be worse unto thee than all the evil that hath befallen thee from thy youth until now.
So get up now, and go out and say some kind words to your servants; for, by the Lord, I give you my oath, that if you do not go out, not one of them will keep with you tonight; and that will be worse for you than all the evil which has overtaken you from your earliest years.
Now therefore arise, go out, and speak to comfort your servants; for I swear by Yahweh, if you don't go out, not a man will stay with you this night. That would be worse to you than all the evil that has happened to you from your youth until now."
So get up now and go out and give some encouragement to your servants. For I swear by the LORD that if you don’t go out there, not a single man will stay here with you tonight! This disaster will be worse for you than any disaster that has overtaken you from your youth right to the present time!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
19Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
10Stå derfor tidlig opp om morgenen, du og din herres tjenere som kom med deg. Stå tidlig opp om morgenen så snart det lysner, og dra av sted.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
7«Sier han da: ‘Bra’, er det fred for din tjener. Men blir han rasende, så vit at han har bestemt seg for å gjøre ondt.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."
4Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå ned i leiren du og din tjener Pura.
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
3så se dere ut den beste og mest rette av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.