2 Samuelsbok 14:8
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak.
Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
Then the king said to the woman, "Go home, and I will issue a command on your behalf."
Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
Da sagde Kongen til Qvinden: Gak til dit Huus, og jeg, jeg, vil give Befaling for dig.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
And the king said to the woman, Go to your house, and I will give orders concerning you.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
The kynge sayde vnto the woman: Go ye waye home, I wil geue a comaudemet for ye.
And the King said vnto the woman, Go to thine house, and I wil giue a charge for thee.
And the king sayde vnto the woman: Go home to thyne house, I wyll geue a charge for thee.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
The king said to the woman, Go to your house, and I will give charge concerning you.
And the king saith unto the woman, `Go to thine house, and I give charge concerning thee.'
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said to the woman, Go to your house and I will give orders about this.
The king said to the woman, "Go to your house, and I will give a command concerning you."
Then the king told the woman,“Go to your home. I will give instructions concerning your situation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
2Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
8Jeg ga deg din herres hus og la din herres hustruer i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og om dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer i tillegg.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
16Så dro kongen ut til fots, og hele huset hans fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner, medhustruene, bli tilbake for å ta vare på huset.
38La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
36Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet.
4Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
17Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.