Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss ham som slo sin bror i hjel, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok, og utrydde arvingen. Slik vil de slokke min siste glo som er igjen, og ikke etterlate min mann verken navn eller etterkommer på jorden.
«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."
Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenerinne og sier: ‘Gi oss drapsmannen, så vi kan drepe ham for hans broderblod og utslette arvingen!’ De vil også slukke den siste gløden jeg har, så min manns navn og etterslekt ikke blir bevart på jorden.
Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
Now the whole family has risen against your servant. They say, 'Hand over the one who killed his brother so that we may put him to death for taking his brother’s life. We want to destroy the heir as well.' They will extinguish my remaining ember, leaving neither name nor remnant for my husband on the earth.
Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
Og see, den ganske Slægt staaer op mod din Tjenerinde og siger: Giv os den hid, som slog sin Broder, saa ville vi dræbe ham for hans Broders Sjæl, som han ihjelslog, og ødelægge ogsaa Arvingen; og de ville udslukke min Glød, som er tilovers, at min Mand skal ikke beholde et Navn og (nogen) Overbleven efter sig paa Jorden.
And, behold, the whole family is risen against thine handmaid, and they said, Deliver him that smote his brother, that we may kill him, for the life of his brother whom he slew; and we will destroy the heir also: and so they shall quench my coal which is left, and shall not leave to my husband neither name nor remainder upon the earth.
Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlever han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til hans bror som han drepte, og vi vil også ødelegge arvingen.' De vil slokke den siste gnisten som er igjen og ikke etterlate min mann noe navn eller etterkommere på jorden."
And, behold, the whole family has risen against your maidservant, and they said, Deliver him who struck his brother, that we may kill him, for the life of his brother whom he slew; and we will destroy the heir also: and so they shall extinguish my last remaining ember, and shall not leave to my husband either name or remnant on the earth.
And, behold, the whole family is risen against thine handmaid, and they said, Deliver him that smote his brother, that we may kill him, for the life of his brother whom he slew; and we will destroy the heir also: and so they shall quench my coal which is left, and shall not leave to my husband neither name nor remainder upon the earth.
Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
And, behold, the whole family is risen against thy handmaid, and they say, Deliver him that smote his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he slew, and so destroy the heir also. Thus will they quench my coal which is left, and will leave to my husband neither name nor remainder upon the face of the earth.
And, behold, the whole family is risen against thine handmaid, and they said, Deliver him that smote his brother, that we may kill him, for the life of his brother whom he slew; and we will destroy the heir also: and so they shall quench my coal which is left, and shall not leave to my husband neither name nor remainder upon the earth.
And beholde, all the whole kynred ryseth vp agaynst thy handmayden, and saye: Delyuer him which hath smytten his brother, that we maye kyll him, for the soule of his brother whom he hath slayne, and that we maye destroye the heyre also. And thus are they mynded to put out my sparke, which yet is lefte, that there shulde no name ner eny thinge els remayne ouer vnto my husbade vpon earth.
And beholde, the whole familie is risen against thine handmayde, and they sayde, Deliuer him that smote his brother, that we may kill him for the soule of his brother whome hee slewe, that we may destroy the heire also: so they shall quenche my sparkle which is left, and shall not leaue to mine husband neither name nor posteritie vpon the earth.
And beholde, the whole kindred is risen against thy handmayd, & they said: Delyuer hym that smote his brother, that we may kill him for the soule of his brother whom he slue, we will destroy the heyre also: And so they shall quenche my sparkle which is left, and shall not leaue to my husband neither name nor issue vpon the earth.
And, behold, the whole family is risen against thine handmaid, and they said, Deliver him that smote his brother, that we may kill him, for the life of his brother whom he slew; and we will destroy the heir also: and so they shall quench my coal which is left, and shall not leave to my husband [neither] name nor remainder upon the earth.
Behold, the whole family is risen against your handmaid, and they say, Deliver him who struck his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he killed, and so destroy the heir also. Thus will they quench my coal which is left, and will leave to my husband neither name nor remainder on the surface of the earth.
and lo, the whole family hath risen against thy maid-servant, and say, Give up him who smiteth his brother, and we put him to death for the life of his brother whom he hath slain, and we destroy also the heir; and they have quenched my coal which is left -- so as not to set to my husband a name and remnant on the face of the ground.'
And, behold, the whole family is risen against thy handmaid, and they say, Deliver him that smote his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he slew, and so destroy the heir also. Thus will they quench my coal which is left, and will leave to my husband neither name nor remainder upon the face of the earth.
And, behold, the whole family is risen against thy handmaid, and they say, Deliver him that smote his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he slew, and so destroy the heir also. Thus will they quench my coal which is left, and will leave to my husband neither name nor remainder upon the face of the earth.
And now all the family is turned against me, your servant, saying, Give up him who was the cause of his brother's death, so that we may put him to death in payment for the life of his brother, whose life he took; and we will put an end to the one who will get the heritage: so they will put out my last burning coal, and my husband will have no name or offspring on the face of the earth.
Behold, the whole family has risen against your handmaid, and they say, 'Deliver him who struck his brother, that we may kill him for the life of his brother whom he killed, and so destroy the heir also.' Thus they would quench my coal which is left, and would leave to my husband neither name nor remainder on the surface of the earth."
Now the entire family has risen up against your servant, saying,‘Turn over the one who struck down his brother, so that we can execute him and avenge the death of his brother whom he killed. In so doing we will also destroy the heir.’ They want to extinguish my remaining coal, leaving no one on the face of the earth to carry on the name of my husband.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
20"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."
22Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen.
23Da sa kongen: "Hun sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; og hun andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende."
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
6For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
26Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
15Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal føre den døde brorens navn videre, så hans navn ikke blir utslettet i Israel.
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal svigerinnen gå opp til byporten, til de eldste, og si: "Svogeren min nekter å reise opp sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg."
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
33En av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han skal bli igjen for å slukke øynene dine og gjøre sjelen din sorgfull. Og hele flertallet i ditt hus skal dø i sin beste alder.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
19Han sa: «De var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
6Når en griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe! Vær vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,»
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.