Mika 7:6
For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønn forakter far; datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen foraketer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen hedrer ikke sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans eget hus.
For sønnen forakter faren, datteren setter seg opp mot moren, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egen familie.
For sønnen forakter faren, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans egen husstand.
For en sønn vanærer sin far, en datter reiser seg mot sin mor, og en svigerdatter mot sin svigermor; en mann har ofte sine fiender i sitt eget hus.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans egen husstand.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de som bor i hans eget hus.
For a son treats his father with contempt, a daughter rises against her mother, a daughter-in-law against her mother-in-law; a man’s enemies are the members of his own household.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; ens fiender er de i ens eget hus.
Thi Sønnen ringeagter Faderen, Datteren sætter sig op imod sin Moder, Sønnens Hustru imod sin Mands Moder; en Mands Fjender ere hans Huusfolk.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies are the men of his own house.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er folket i hans eget hus.
For the son dishonors the father, the daughter rises up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies are the men of his own house.
For sønnen vanærer faren, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de fra hans eget hus.
For en sønn forakter sin far, en datter står imot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans egen familie.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne i huset.
For sønnen setter sin far i skam, datteren vender seg mot sin mor, og svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egen familie.
For the son dishonoreth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
for ye sonne shal put his father to dishonoure, the doughter shal ryse agaynst her mother, ye doughter in lawe agaynst hir mother in lawe: and a mans foes shalbe euen they of his owne housholde.
For the sonne reuileth the father: ye daughter riseth vp against her mother: the daughter in lawe against her mother in lawe, and a mans enemies are the men of his owne house.
For the sonne dishonoreth his father, the daughter riseth against her mother, the daughter in law against her mother in lawe: and a mans foes are euen they of his owne housholde.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies [are] the men of his own house.
For the son dishonors the father, The daughter rises up against her mother, The daughter-in-law against her mother-in-law; A man's enemies are the men of his own house.
For a son is dishonouring a father, A daughter hath stood against her mother, A daughter-in-law against her mother-in-law, The enemies of each `are' the men of his house.
For the son dishonoreth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For the son dishonoreth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For the son puts shame on his father, the daughter goes against her mother and the daughter-in-law against her mother-in-law; and a man's haters are those of his family.
For the son dishonors the father, the daughter rises up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For a son thinks his father is a fool, a daughter challenges her mother, and a daughter-in-law her mother-in-law; a man’s enemies are his own family.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35For jeg er kommet for å sette skille: mann mot sin far, og datter mot sin mor, og svigerdatter mot sin svigermor.
36Mannens fiender er hans egne husfolk.
37Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.
52For fra nå av skal fem i ett og samme hus være delt: tre mot to og to mot tre.
53Far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot sin svigerdatter og svigerdatter mot sin svigermor.
5Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt munnens dører for henne som ligger i din favn.
12Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; barn skal reise seg mot foreldre og få dem drept.
21Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; barn skal reise seg mot foreldre og drepe dem.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
11Det er en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
3Du skal ikke inngå ekteskap med dem; du skal ikke gi din datter til hans sønn, og du skal ikke ta hans datter til din sønn.
4For da vil han vende din sønn bort fra meg, så de tjener andre guder. Da blir Herrens vrede tent mot dere, og han vil snart utrydde dere.
5Folket blir undertrykt, den ene av den andre, mann mot mann, hver mot sin neste; gutten opptrer frekt mot den gamle, den foraktede mot den ansette.
6Når en griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe! Vær vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,»
6For også dine brødre og din fars hus, også de har handlet troløst mot deg; også de roper høyt etter deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlige ord til deg.
19et falskt vitne som farer med løgn, og den som sår strid mellom brødre.
20Bevar, min sønn, din fars bud, forlat ikke din mors lære.
26Den som ødelegger sin far og jager bort sin mor, er en sønn som volder skam og vanære.
6Men den profeten eller den drømmeseeren skal dø, fordi han har talt frafall mot Herren deres Gud, han som førte dere ut av landet Egypt og fridde deg fra slavehuset, for å føre deg bort fra veien som Herren din Gud har pålagt deg å gå på. Slik skal du utrydde det onde hos deg.
54Den mest fornemme og bortskjemte mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror og på kvinnen i sin favn og på resten av barna han har igjen,
44Se, alle som bruker ordtak, skal bruke et ordtak om deg og si: Som mor, så datter.
45Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn; og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn. Deres mor var hetitt og deres far amoritt.
6Barnebarn er de gamles krone, og barns stolthet er deres fedre.
13En dum sønn er en ulykke for sin far, og en trettekjær hustru er som et stadig takdrypp.
7Far og mor har de foraktet hos deg; mot innflytteren har de handlet med undertrykkelse i din midte; den farløse og enken har de undertrykt hos deg.
20Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
18Når en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin fars og sin mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke høre på dem,
26«Om noen kommer til meg og ikke hater far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.»
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
11En mann har gjort en styggedom med sin nestes hustru; en mann har gjort sin svigerdatter uren i skamløshet; en mann har krenket sin søster, sin fars datter, hos deg.
21Gjør i stand en slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens flate med byer.
2Bare for sin nærmeste, for mor og far, for sønn og datter og for bror:
7De tråkker de fattiges hoder ned i jordens støv og forvrenger retten for de undertrykte. En mann og hans far går til den unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
17Øyet som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene i dalen hakke ut, og ørneungene skal spise det.
25En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far og til bitterhet for henne som fødte ham.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
8Hør, min sønn, din fars formaning, forkast ikke din mors lære.
21Derfor, så sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket, og de skal snuble over dem; fedre og sønner sammen, nabo og venn – de skal gå til grunne.
20En vis sønn gleder sin far, men den uforstandige forakter sin mor.
7Men jeg vil speide etter HERREN, jeg vil vente på Gud, min frelser; min Gud vil høre meg.
16Dere skal bli forrådt både av foreldre og søsken, slektninger og venner, og noen av dere skal de drepe.
3Men kom hit, dere barn av spåkoner, avkom av en horkarl og en hore!
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
24Den som raner sin far og sin mor og sier: «Det er ikke synd», er kamerat til en ødelegger.