1 Kongebok 17:18
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
Hun sa til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og drepe min sønn?
Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»
She said to Elijah, "What have I to do with you, man of God? Have you come to bring my sin to remembrance and to kill my son?"
Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
Og hun sagde til Elias: Hvad har jeg (at gjøre) med dig, du Guds Mand? du er kommen til mig at lade min Misgjerning kommes ihu og at dræbe min Søn.
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe sønnen min?
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? Have you come to remind me of my sin, and to kill my son?
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
And she sayde vnto Elias: What haue I to do with the, thou man of God? Art thou come in vnto me, yt my synne shulde be kepte in remembraunce, & that my sonne shulde be slayne?
And she said vnto Eliiah, What haue I to do with thee, O thou man of God? art thou come vnto me to call my sinne to remembrance, and to slay my sonne?
And she said vnto Elias: What haue I to do with thee O thou man of God? Art thou come vnto me to call my sinne againe to remembraunce, and to slay my sonne?
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
She said to Elijah, What have I to do with you, you man of God? You have come to me to bring my sin to memory, and to kill my son!
And she saith unto Elijah, `What -- to me and to thee, O man of God? thou hast come unto me to cause mine iniquity to be remembered, and to put my son to death!'
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? thou art come unto me to bring my sin to remembrance, and to slay my son!
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? thou art come unto me to bring my sin to remembrance, and to slay my son!
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? have you come to put God in mind of my sin, and to put my son to death?
She said to Elijah, "What have I to do with you, you man of God? You have come to me to bring my sin to memory, and to kill my son!"
She asked Elijah,“Why, prophet, have you come to me to confront me with my sin and kill my son?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
21Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
22Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."
20Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
20"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
8Da kom Herrens ord til ham:
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
17Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
32Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»