2 Kongebok 4:26
"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
Løp nå henne i møte og si til henne: Går det deg godt? Går det din mann godt? Går det barnet godt? Hun svarte: Godt.
Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'
Løp henne i møte og spør henne: 'Har du det bra? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?'" Hun svarte: "Det går bra."
Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.
Løp mot henne og spør: Har du det bra? Har mannen din det bra? Har gutten det bra? Hun svarte: Ja, vi har det bra.
'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'
Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.
«Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.
Skynd deg ut og møt henne, og spør: ‘Har du det godt? Har mannen din det godt? Har sønnen det godt?’» Hun svarte: «Ja, det står bra til.»
Now run to meet her and ask her, 'Are you all right? Is your husband all right? Is your child all right?' And she answered, 'Everything is all right.'
Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
Kjære, løb nu for at møde hende, og siig til hende: (Gaaer det) dig vel? (gaaer det) din Mand vel? (gaaer det) Barnet vel? og hun sagde: Vel.
Run now, I pray thee, to meet her, and say unto her, Is it well with thee? is it well with thy husband? is it well with the child? And she answered, It is well.
Løp og møt henne, spør henne: Er alt vel med deg? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet? Hun svarte: Alt er vel.
Run now, I pray you, to meet her, and say to her, Is it well with you? is it well with your husband? is it well with the child? And she answered, It is well.
Run now, I pray thee, to meet her, and say unto her, Is it well with thee? is it well with thy husband? is it well with the child? And she answered, It is well.
Løp henne straks i møte og spør henne: Går det bra med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Det går bra.
Skynd deg og møt henne, og si: Står det bra til med deg? Med mannen din? Med gutten?' Hun svarte: 'Det står bra til.'
Løp henne i møte og spør henne, står alt vel til med deg, mannen din og barnet? Hun svarte: Det står vel til.
Gå raskt henne i møte og spør: 'Står det bra til med deg, din mann og barnet?'» Hun svarte: «Det er bra.»
runne now & mete her, and axe her yf it go well with her, and hir hu?bande & hir sonne. She sayde: Well.
Runne nowe, I say, to meete her, and say vnto her, Art thou in health? is thine husband in health? and is the child in health? And she answered, We are in health.
Runne therefore to meete her, & saye vnto her: Is all well with thee, & with thy husband, and with the lad? And she aunswered: All is well.
Run now, I pray thee, to meet her, and say unto her, [Is it] well with thee? [is it] well with thy husband? [is it] well with the child? And she answered, [It is] well.
please run now to meet her, and ask her, Is it well with you? is it well with your husband? is it well with the child? She answered, It is well.
now, run, I pray thee, to meet her, and say to her, Is there peace to thee? is there peace to thy husband? is there peace to the lad?' and she saith, `Peace.'
run, I pray thee, now to meet her, and say unto her, Is it well with thee? is it well with thy husband? is it well with the child? And she answered, It is well.
run, I pray thee, now to meet her, and say unto her, Is it well with thee? is it well with thy husband? is it well with the child? And she answered, It is well.
Go quickly to her, and on meeting her say to her, Are you well? and your husband and the child, are they well? And she said in answer, All is well.
Please run now to meet her, and ask her, 'Is it well with you? Is it well with your husband? Is it well with the child?'" She answered, "It is well."
Now, run to meet her and ask her,‘Are you well? Are your husband and the boy well?’” She told Gehazi,“Everything’s fine.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
15Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
29Da sa han til Gehasi: "Bind beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt."
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
9Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
6Han spurte: «Står det godt til med ham?» De svarte: «Det står godt til. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.»
10Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.