Dommernes bok 13:10
Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte det til mannen sin: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg her om dagen.
Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa til ham: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg.
Og kvinnen skyndte seg og løp og fortalte sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg forleden dag, har vist seg for meg.
Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
Kvinnen skyndte seg da og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg.
Og kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: Se, mannen er kommet til meg, han som besøkte meg for noen dager siden.
Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle mannen sin. Hun sa til ham: "Se, mannen som kom til meg den dagen, viste seg for meg igjen."
Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.'
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
Kvinnen skyndte seg og løp til mannen sin og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
The woman hurried and ran to tell her husband, saying to him, "Behold, the man who came to me the other day has appeared to me again."
Kvinnen skyndte seg å løpe og fortelle det til mannen sin: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
Da hastede Qvinden og løb, og gav sin Mand det tilkjende; og hun sagde til ham: See, den Mand aabenbaredes for mig, der kom til mig hiin Dag.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the other day.
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte det til mannen sin, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den andre dagen.
And the woman quickly ran and told her husband, and said to him, Behold, the man has appeared to me, who came to me the other day.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the other day.
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den dagen.
Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle mannen sin og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin: «Se, mannen som kom til meg forrige gang, har vist seg for meg igjen.»
Så løp kvinnen raskt og fortalte sin mann og sa: Jeg har sett mannen som kom til meg her om dagen.
The ranne she in all the haist, & tolde hir husbande, & saide vnto him: beholde, ye man hath appeared vnto me, yt came to me to daye.
And the wife made haste and ranne, and shewed her husbande and sayde vnto him, Behold, the man hath appeared vnto me, that came vnto me to day.
And the wife made haste, and ranne & shewed her husbande, & sayde vnto him: behold, the man appeared vnto me that came vnto me to day.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the [other] day.
The woman made haste, and ran, and told her husband, and said to him, Behold, the man has appeared to me, who came to me the [other] day.
and the woman hasteth, and runneth, and declareth to her husband, and saith unto him, `Lo, he hath appeared unto me -- the man who came on `that' day unto me.'
And the woman made haste, and ran, and told her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the `other' day.
And the woman made haste, and ran, and told her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the [other] day.
So the woman, running quickly, gave her husband the news, saying, I have seen the man who came to me the other day.
The woman made haste, and ran, and told her husband, and said to him, "Behold, the man has appeared to me, who came to me the [other] day."
The woman ran at once and told her husband,“Come quickly, the man who visited me the other day has appeared to me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer, viet til Gud, fra mors liv til den dag han dør.
8Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
9Gud hørte Manoas bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen. Hun satt ute på marken, men Manoa, mannen hennes, var ikke hos henne.
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
12Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hva skal være guttens livsførsel, og hva skal han gjøre?
13Herrens engel sa til Manoa: Hun skal holde seg til alt det jeg sa til kvinnen.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, og han het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født; men du skal bli med barn og føde en sønn.
15Manoa sa til Herrens engel: Bli her hos oss nå, så skal vi tilberede et geitekje for deg.
16Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg tilbake, spiser jeg ikke av maten din. Men dersom du vil gjøre et brennoffer, så ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.
19Så tok Manoa geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på klippen som offer til Herren. Da skjedde det et under, mens Manoa og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel.
22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
9Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
2Så dro han opp og fortalte det til sin far og sin mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna blant filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
12De svarte dem: «Ja, han er her; se, han er like foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen; i dag er det offer for folket på høyden.»
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
16Jesus sier til henne: Gå, rop på mannen din, og kom hit.
3Herren lot meg se fire smeder.
2Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
28Da lot kvinnen vannkrukken stå, gikk inn i byen og sa til folk:
29Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Kristus?
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
10Se, en kvinne kom ham i møte, i en skjøges drakt, listig i hjertet.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?