Dommernes bok 19:26
Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Så kom kvinnen i morgengryningen og falt ned ved døren til mannens hus der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
At daybreak, the woman came and fell at the doorway of the man's house where her master was staying, and she lay there until it was light.
Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
Da kom Qvinden, der Morgenen frembrød, og hun faldt ned for den Mands Huses Dør, hvor hendes Herre var inde, indtil det blev lyst.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Then the woman came in the dawning of the day and fell down at the door of the man’s house where her lord was, until it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
Then came the woman early in the mornynge, and fell downe at the dore of the mas house that her lorde was in, and laye there tyll it was light.
So the woman came in the dawning of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her Lord was, till the light day.
And then came the woman in the dawnyng of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her lord was, tyll it was day.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord [was], till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
and the woman cometh in at the turning of the morning, and falleth at the opening of the man's house, where her lord `is', till the light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then at the dawn of day the woman came, and, falling down at the door of the man's house where her master was, was stretched there till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
The woman arrived back at daybreak and was sprawled out on the doorstep of the house where her master was staying until it became light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.
8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa jentas far: Styrk nå hjertet ditt; drøy til dagen heller. Så spiste de begge sammen.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
8Han gikk forbi på gata ved hennes hjørne og styrte kursen mot huset hennes.
9I skumringen, mot kveld, i nattens svarte mørke.
8Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
25De ventet til det ble pinlig, men se, han åpnet ikke dørene til den øvre salen. Da tok de nøkkelen og åpnet, og se – deres herre lå på gulvet, død.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
8Ved midnatt skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
27Tidlig neste morgen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herren.
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.
23Dersom en ung kvinne, en jomfru, er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne,
24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde: den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?
10må min kone male for en annen, og må andre menn ligge med henne.
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til farens hus. Mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.