1 Mosebok 19:5
De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.
De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'
De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ha samleie med dem.
De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»
De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
They called to Lot and said, "Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us so we can have relations with them."
De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'
Og de kaldte ad Loth og sagde til ham: Hvor ere de Mænd, som kom til dig inat? led dem ud til os, at vi maae kjende dem.
And they called unto Lot, and said unto him, Where are the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
De ropte til Lot og spurte, "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem."
And they called to Lot, and said to him, Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us, that we may know them.
And they called unto Lot, and said unto him, Where are the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som har kommet til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan bli kjent med dem.'
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.
De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Send dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
And they called vnto Lot and sayde vnto him: where are the men which came in to thy house to nyghte? brynge the out unto vs that we may do oure lust with them.
and called Lot, and sayde vnto him: Where are the me that came vnto the to night? Bringe them out here vnto vs, that we maye knowe them.
Who crying vnto Lot said to him, Where are the men, which came to thee this night? Bring them out vnto vs that we may knowe them.
And they callyng vnto Lot, sayde vnto hym: Where are the men whiche came in to thee this nyght? bryng them out vnto vs, that we may knowe them.
And they called unto Lot, and said unto him, Where [are] the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
They called to Lot, and said to him, "Where are the men who came in to you this night? Bring them out to us, that we may have sex with them."
and they call unto Lot and say to him, `Where `are' the men who have come in unto thee to-night? bring them out unto us, and we know them.'
and they called unto Lot, and said unto him, Where are the men that came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
and they called unto Lot, and said unto him, Where are the men that came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
And crying out to Lot, they said, Where are the men who came to your house this night? Send them out to us, so that we may take our pleasure with them.
They called to Lot, and said to him, "Where are the men who came in to you this night? Bring them out to us, that we may have sex with them."
They shouted to Lot,“Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us so we can take carnal knowledge of them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.
12Abram bosatte seg i landet Kanaan, og Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
35Også den natten gav de far sin vin å drikke. Den yngste sto opp og lå med ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
36Slik ble Lots to døtre gravide med sin far.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: «Bring ut mennene som er kommet til deg og som gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, og dro av sted; han bodde i Sodoma.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
7Og den rettferdige Lot fridde han ut, plaget som han var av de lovløses utsvevende ferd,
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
7Slik også Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som på samme måte som disse ga seg hen til hor og gikk etter fremmed kjøtt, ligger framstilt som et eksempel idet de bærer straffen i evig ild.
22Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
5Han sa til dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De sa: «Vi kjenner ham.»