1 Mosebok 19:29
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Og det skjedde da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han omstyrtet byene som Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
Så da Gud ødela slettens byer, kom Gud i hu Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
Da Gud ødela slettens byer, husket han Abraham, og Lot ble frelst fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde sitt hjem.
Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
So it came to pass when God destroyed the cities of the plain, he remembered Abraham and brought Lot out from the midst of the overthrow, when he overthrew the cities where Lot had lived.
Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Og det skede, der Gud fordærvede de Stæder i den Slette, da kom Gud Abraham ihu; og han lod lede Loth ud midt af Omkastelsen, der han omkastede de Stæder, som Loth boede udi.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in the which Lot dwelt.
Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the middle of the upheaval, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in the which Lot dwelt.
Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsene, da han ødela byene Lot bodde i.
Gud husket Abraham da han ødela byene i området, og han lot Lot gå ut av omveltingen da han ødela de byene der Lot bodde.
Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
Så da Gud ødela byene på lavlandet, husket han Abraham, og han lot Lot slippe bort fra ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
But yet whe God destroyed the cities of ye regio he thought a pon Abraha: and sent Lot out from the dager of the overthrowenge when he overthrewe the cyttes where Lot dwelled.
For whan God destroyed ye cities of the region, he thought vpon Abraham, and conueyed Lot out of the cities which he ouerthrew, wherin Lot dwelt.
But yet when God destroyed the cities of the plaine, God thought vpon Abraham, and sent Lot out from the middes of the destruction, when he ouerthrewe the cities, wherein Lot dwelled.
And it came to passe, that when God destroyed the cities of that region, he thought vpon Abraham, and sent Lot out from the middest of the ouerthrow, when he ouerthrewe the cities, in one of the whiche Lot dwelled.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in the which Lot dwelt.
It happened, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot lived.
And it cometh to pass, in God's destroying the cities of the circuit, that God remembereth Abraham, and sendeth Lot out of the midst of the overthrow in the overthrowing of the cities in which Lot dwelt.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the Plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the Plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
So it came about that when God sent destruction on the towns of the lowland, he kept his word to Abraham, and sent Lot safely away when he put an end to the towns where he was living.
It happened, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the middle of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot lived.
So when God destroyed the cities of the region, God honored Abraham’s request. He removed Lot from the midst of the destruction when he destroyed the cities Lot had lived in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han sa til ham: «Se, også i dette vil jeg ta hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge byen du taler om.»
22«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene og alt som skjøt opp av jorden.
26Men Lots kone, som var bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
27Tidlig neste morgen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herren.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.
30Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den overalt var godt vannet – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar.
11Så valgte Lot for seg hele Jordansletten og brøt opp og dro østover. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.
12Abram bosatte seg i landet Kanaan, og Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
6Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse, gjorde dem til aske, og satte dem som et eksempel for dem som kommer til å leve ugudelig.
7Og den rettferdige Lot fridde han ut, plaget som han var av de lovløses utsvevende ferd,
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, og dro av sted; han bodde i Sodoma.
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
22Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig feie den bort? Vil du ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?
32Husk Lots kone!
26Da sa Herren: Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, midt i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, nordover og sørover, østover og vestover.
10Siddim-dalen var full av bekgroper. Kongene i Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som var igjen, flyktet opp i fjellene.