Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.

Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

Vannet trakk seg tilbake fra jorden; det sank stadig mer, og ved slutten av hundre og femti dager hadde det minket.

Vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.

I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, stanset arken på Ararats fjell.

Den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, la arken seg på Ararats fjell.

Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.

Vannet sank jevnt til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.

Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.

Han slapp ut ravnen; den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.

Så sendte han ut duen fra seg for å se om vannet hadde avtatt fra bakken.

Så sendte han ut duen for å se om vannet hadde lagt seg fra jordens overflate.

Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.

Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.

Han ventet ennå sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.

Han ventet enda sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.

Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

Han ventet ytterligere sju dager og sendte duen ut; den kom ikke tilbake til ham mer.

Han ventet enda sju dager til og sendte ut duen, men den kom ikke mer tilbake til ham.

I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah av dekselet på arken og så seg om, og se: Jordens overflate var tørr.

I det seks hundre og første året, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Da fjernet Noah dekket på arken og så ut, og se, jordens overflate var tørr.

I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

Den andre måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

Gud talte til Noah og sa:

Da sa Gud til Noah:

Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og svigerdøtrene dine, sammen med deg.

Gå ut av arken, du og din kone, sønnene dine og konene til sønnene dine sammen med deg.

Før ut alle de levende skapningene som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alle kryp som rører seg på jorden. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

Før ut alle levende skapninger som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alt som kryper på jorden. La dem vrimle på jorden, vær fruktbare og bli mange på jorden.

Så gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og svigerdøtrene hans sammen med ham.

Da gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og konene til sønnene hans med ham.

Alle levende skapninger, alt som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, hver etter sine familier.

Alle dyrene, alle kryp og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken etter sine arter.

Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

Herren kjente den gode duften og sa i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbanne jorden på grunn av mennesket, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke lenger slå alt levende i hjel slik jeg har gjort.

Herren kjente den behagelige duften og sa i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskets hjertes tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke lenger slå alt levende i hjel slik jeg har gjort.

Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.

Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.