Josva 2:4
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem, og hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.
Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
But the woman had taken the two men and hidden them. She said, "Yes, the men came to me, but I didn't know where they were from.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men Qvinden havde taget de to Mænd og skjult dem; og hun sagde saaledes: Mændene kom til mig, men jeg vidste ikke, hvorfra de vare.
And the woman took the two men, and hid them, and said thus, There came men unto me, but I wist not whence they were:
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.'
And the woman took the two men and hid them, and said thus, There came men unto me, but I did not know where they were from:
And the woman took the two men, and hid them, and said thus, There came men unto me, but I wist not whence they were:
Kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; og hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Og kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; så sa hun: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
Now as for the two men, the woman had hyd them, and sayde: There came men in vnto me in dede, but I knewe not whence they were.
(But ye woman had taken the two men, and hid them) Therefore saide she thus, There came men vnto me, but I wist not whence they were.
And the woman toke the two men and hyd them, and sayd thus: In deede there came men vnto me, but I wiste not whence they were.
And the woman took the two men, and hid them, and said thus, There came men unto me, but I wist not whence they [were]:
The woman took the two men, and hid them; and she said, Yes, the men came to me, but I didn't know whence they were:
And the woman taketh the two men, and hideth them, and saith thus: `The men came in unto me, and I have not known whence they `are';
And the woman took the two men, and hid them; and she said, Yea, the men came unto me, but I knew not whence they were:
And the woman took the two men, and hid them; and she said, Yea, the men came unto me, but I knew not whence they were:
And the woman took the two men and put them in a secret place; then she said, Yes, the men came to me, but I had no idea where they came from;
The woman took the two men and hid them. Then she said, "Yes, the men came to me, but I didn't know where they came from.
But the woman hid the two men and replied,“Yes, these men were clients of mine, but I didn’t know where they came from.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josva, Nuns sønn, sendte fra Sjittim i hemmelighet ut to menn som speidere. Han sa: «Gå og se på landet og på Jeriko!» De gikk, og de kom inn i huset til en kvinne, en prostituert som het Rahab, og de tok inn der.
2Det ble sagt til kongen i Jeriko: «Se, i natt er noen menn kommet hit fra israelittene for å speide ut landet.»
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: «Bring ut mennene som er kommet til deg og som gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
7Mennene forfulgte dem på veien til Jordan, ved vadestedene, og porten ble stengt etter at forfølgerne hadde gått ut.
8Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
18dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.
22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen, og før kvinnen ut derfra sammen med alt som tilhører henne, slik dere har sverget henne.
23De unge mennene, speiderne, gikk inn og førte Rahab ut, sammen med faren og moren og brødrene hennes og alt som tilhørte henne. Hele slekten hennes førte de ut og lot dem være utenfor Israels leir.
20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
21Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De gikk og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
23Så vendte de to mennene tilbake; de gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
25Rahab, den prostituerte, og hennes fars hus og alt hun eide, lot Josva leve. Hun bodde midt iblant Israel til denne dag, fordi hun skjulte utsendingene som Josva sendte ut for å speide Jeriko.
21Han spurte mennene på stedet og sa: Hvor er den tempelprostituerte som var ved Enajim ved veien? De svarte: Her har det ikke vært noen tempelprostituert.
22Han kom tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene på stedet sa også: Her har det ikke vært noen tempelprostituert.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
19Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
17Byen og alt som er i den, skal være bannlyst for Herren. Bare Rahab, den prostituerte, skal få leve, hun og alle som er hos henne i huset, fordi hun skjulte utsendingene vi sendte.
25På samme måte ble ikke også Rahab, den prostituerte, rettferdiggjort av gjerninger da hun tok imot utsendingene og sendte dem ut en annen vei?
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
31Ved tro gikk ikke Rahab, den prostituerte, til grunne sammen med de ulydige, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.
17Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."
18"Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset – bare vi to i huset."
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
24Da speiderne fikk øye på en mann som kom ut av byen, sa de til ham: Vis oss, vær så snill, inngangen til byen, så vil vi vise deg godhet.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
13og en annen mann ligger med henne med utløsning, men det holdes skjult for hennes manns øyne, og hun har holdt det hemmelig og er blitt uren, uten at det finnes vitne mot henne og hun ikke er grepet,
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
32Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
1Jeriko hadde stengt portene og holdt dem stengt på grunn av israelittene; ingen gikk ut og ingen kom inn.