Josva 9:6
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren i Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et land langt borte. Slutt nå en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå en pakt med oss.
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land; nå ber vi dere om å inngå en pakt med oss.»
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt en pakt med oss.»
De gikk til Joshua i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels folk: Vi har kommet fra et langt land; inngå nå en avtale med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: "Vi kommer fra et land langt borte; lag en pakt med oss nå."
Så kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land, nå inngå en pakt med oss.»
Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
Så gikk de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israelfolket: 'Vi er kommet fra et fjernt land; inngå derfor en pakt med oss.'
Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.»
They went to Joshua at the camp at Gilgal and said to him and the men of Israel: “We have come from a distant land; now make a treaty with us.”
Da kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et land langt borte. Så slutt en pakt med oss nå.
Og de gik til Josva i Leiren ved Gilgal, og de sagde til ham og til Israels Mænd: Vi ere komne fra et langt fraliggende Land; saa gjører nu Pagt med os.
And they went to hua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et fjern land; slutt derfor en pakt med oss.»
And they went to Joshua at the camp in Gilgal, and said to him and to the men of Israel, We have come from a far country: now therefore make a treaty with us.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi er kommet fra et fjern land, inngå derfor en pakt med oss.
Så dro de til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til mennene i Israel: 'Fra et land langt borte er vi kommet, og nå, inngå en pakt med oss.'
De dro til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, inngå derfor en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: Vi har kommet fra et fjernt land, så nå inngå en pakt med oss.
and they wente vnto Iosua in to ye hoost at Gilgall, and sayde vnto him, and to euery man in Israel: We are come out of a farre countre, therfore make now a couenaunt wt vs.
So they came vnto Ioshua into the hoste to Gilgal, and said vnto him, and vnto the men of Israel, Wee be come from a farre countrey: nowe therefore make a league with vs.
And they came vnto Iosuah into the hoast to Gilgal, and sayde vnto him and vnto all the men of Israel, We be come from a far countrey: and nowe make ye agreement with vs.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
They went to Joshua to the camp at Gilgal, and said to him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make you a covenant with us.
And they go unto Joshua, unto the camp at Gilgal, and say unto him, and unto the men of Israel, `From a land far off we have come, and now, make with us a covenant;'
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make ye a covenant with us.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make ye a covenant with us.
And they came to Joshua to the tent-circle at Gilgal, and said to him and to the men of Israel, We have come from a far country: so now make an agreement with us.
They went to Joshua to the camp at Gilgal, and said to him, and to the men of Israel, "We have come from a far country. Now therefore make a covenant with us."
They came to Joshua at the camp in Gilgal and said to him and the men of Israel,“We have come from a distant land. Make a treaty with us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Da sa Josva til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et svært fjernt land for Herrens, din Guds, navns skyld. For vi har hørt ryktet om ham og alt han gjorde i Egypt,
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
23Derfor er dere nå forbannet! Hos dere skal det aldri mangle slaver, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
24De svarte Josva: Det ble med sikkerhet fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses: at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
25Og nå, se, vi er i din hånd. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.
15Og Josva sluttet fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens ledere sverget dem en ed.
16Men tre dager etter at de hadde gjort pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde midt iblant dem.
17Da brøt israelittene opp og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
1Da alle kongene vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av Storhavet, rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte om dette,
2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel, som én.
3Men innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
4Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,
5og utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggent.
6Mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: La ikke hendene dine synke overfor dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjelllandet, har samlet seg mot oss.
16Da svarte de Josva: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.»
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og med israelittene.
23Så vendte de to mennene tilbake; de gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
2Det ble sagt til kongen i Jeriko: «Se, i natt er noen menn kommet hit fra israelittene for å speide ut landet.»
15Deretter vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren i Gilgal.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
43Deretter vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal sammen med hele Israel.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så: Se, en mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle ble tatt ved krig.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
1Det hendte at Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til utryddelse – slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, slik gjorde han med Ai og kongen der – og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå var midt iblant dem.
9Mennene dro og gikk gjennom landet, og de skrev det opp by for by i sju deler på en bokrull. Så kom de til Josva i leiren i Sjilo.
22«Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann hos oss blir omskåret, slik som de er omskåret.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
7Og Josva sa: Akk, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Hadde vi bare bestemt oss for å bli på den andre siden av Jordan!
22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen, og før kvinnen ut derfra sammen med alt som tilhører henne, slik dere har sverget henne.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg.