Josva 14:6
Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og kenisitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet det ord HERREN talte til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Stammen Juda kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, angående oss i Kadesj-Barnea."
Deretter kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
Så kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, sa til Josva: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-barnea."
Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du kjenner ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
Juda-sønnene trådte fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du kjenner saken som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea."
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, angående meg og deg i Kadesj-Barnea."
The descendants of Judah approached Joshua at Gilgal, and Caleb son of Jephunneh the Kenizzite said to him, 'You know the word the LORD spoke to Moses, the man of God, about you and me in Kadesh Barnea.'
Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
Og Judæ Børn gik frem til Josva i Gilgal, og Caleb, Jephunne den Kenisiters Søn, sagde til ham: Du, du veed det Ord, som Herren talede til Mose, den Guds Mand, paa mine og paa dine Vegne i Kades-Barnea.
Then the children of Judah came unto hua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenezite said unto him, Thou knowest the thing that the LORD said unto Moses the man of God concerning me and thee in Kadesh-barnea.
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
Then the children of Judah came to Joshua in Gilgal; and Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite said to him, You know the thing that the LORD said to Moses the man of God concerning me and you in Kadeshbarnea.
Then the children of Judah came unto Joshua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenezite said unto him, Thou knowest the thing that the LORD said unto Moses the man of God concerning me and thee in Kadeshbarnea.
Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea.
Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-Barnea.
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal; og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren talte til Moses, gudsmannen, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Then came forth the children of Iuda to Iosua at Gilgall: and Caleb ye sonne of Iephunne the Kenisite sayde vnto him: Thou knowest what ye LORDE sayde vnto Moses the man of God, concerninge me and the in Cades Bernea.
Then the children of Iudah came vnto Ioshua in Gilgal: and Caleb the sonne of Iephunneh the Kenezite saide vnto him, Thou knowest what the Lord saide vnto Moses the man of God, concerning me and thee in Kadesh-barnea.
And the children of Iuda came vnto Iosuah in Gilgal: And Caleb the sonne of Iephune the Kenesite sayde vnto him: Thou wottest what ye Lorde sayd vnto Moyses the man of God about me and thee in Cades Barnea.
¶ Then the children of Judah came unto Joshua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenezite said unto him, Thou knowest the thing that the LORD said unto Moses the man of God concerning me and thee in Kadeshbarnea.
Then the children of Judah drew near to Joshua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite said to him, You know the thing that Yahweh spoke to Moses the man of God concerning me and concerning you in Kadesh-barnea.
And the sons of Judah come nigh unto Joshua in Gilgal, and Caleb son of Jephunneh the Kenezzite saith unto him, `Thou hast known the word that Jehovah hath spoken unto Moses the man of God, concerning me and concerning thee in Kadesh-Barnea:
Then the children of Judah drew nigh unto Joshua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite said unto him, Thou knowest the thing that Jehovah spake unto Moses the man of God concerning me and concerning thee in Kadesh-barnea.
Then the children of Judah drew nigh unto Joshua in Gilgal: and Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite said unto him, Thou knowest the thing that Jehovah spake unto Moses the man of God concerning me and concerning thee in Kadesh-barnea.
Then the children of Judah went to Joshua in Gilgal; and Caleb, the son of Jephunneh the Kenizzite, said to him, You have knowledge of what the Lord said to Moses, the man of God, about me and about you in Kadesh-barnea.
Then the children of Judah drew near to Joshua in Gilgal. Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite said to him, "You know the thing that Yahweh spoke to Moses the man of God concerning me and concerning you in Kadesh Barnea.
The men of Judah approached Joshua in Gilgal, and Caleb son of Jephunneh the Kenizzite said to him,“You know what the LORD said about you and me to Moses, the man of God, at Kadesh Barnea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.
8Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
12Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, han var far til Anak – det er Hebron.
14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
56Til Gersjons sønner: fra familiegrenen i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene og Asjtarot med beitemarkene.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13«Husk ordet som Moses, Herrens tjener, ga dere: Herren deres Gud lar dere få ro og har gitt dere dette landet.»
20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
1Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
1Herren talte til Josva og sa:
14Herren sa til Moses: Se, dagene dine er kommet nær da du skal dø. Kall Josva og still dere i telthelligdommen, så vil jeg gi ham pålegg. Moses og Josva gikk og stilte seg i telthelligdommen.
21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
10Og han sa: Ved dette skal dere vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han sannelig vil drive bort for dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.
15Herren sa til Josva:
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
1Etter at Josva var død, spurte israelittene Herren: Hvem skal først dra opp for oss mot kanaanittene for å føre krig mot dem?
23Så vendte de to mennene tilbake; de gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.