4 Mosebok 14:24
«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham og han fulgte meg helt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han kom til, og hans ætt skal arve det.
Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd med seg, og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han gikk, og hans etterkommere skal arve det.
Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det.
Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det.
Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg trofast, vil jeg bringe inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
«Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.»
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i; og hans etterkommere skal arve det.
But because my servant Caleb has a different spirit and has followed me wholeheartedly, I will bring him into the land he went to, and his descendants will inherit it.
Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
Men min Tjener Caleb, fordi at der er en anden Aand med ham, og han haver fuldkommeligen efterfulgt mig, derfor vil jeg føre ham til det Land, der han var kommen hen, og hans Sæd skal eie det.
But my servant Caleb, because he had another spirit with him, and hath followed me fully, him will I bring into the land whereinto he went; and his seed shall possess it.
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
But my servant Caleb, because he had a different spirit with him, and has followed me fully, him will I bring into the land where he went; and his offspring shall possess it.
But my servant Caleb, because he had another spirit with him, and hath followed me fully, him will I bring into the land whereinto he went; and his seed shall possess it.
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, vil jeg føre ham inn i det landet han har gått til, og hans etterkommere skal eie det.
Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har vært trofast mot meg, ham vil jeg føre inn i det landet han har sett, og hans etterkommere skal få det som sin arv.
But my servaute Caleb. because there is another maner sprite with hi and because he hath folowed me vnto the vttmost: him I will bringe in to the lond which he hath walked in and his seed shall conquere it
But my seruaut Caleb, because there is another maner sprete with him, & because he hath folowed me, him wil I brynge in to the lande, which he hath gone thorow, & his sede shal conquere it,
But my seruant Caleb, because he had another spirite, and hath followed me stil, euen him will I bring into the lande, whither he went, and his seede shall inherite it.
But my seruaunt Caleb, because he had another maner of spirite, (and because he hath folowed me vnto the vtmost) hym wyll I bryng into the lande which he hath walked in, and his seede shall inherite it.
But my servant Caleb, because he had another spirit with him, and hath followed me fully, him will I bring into the land whereinto he went; and his seed shall possess it.
but my servant Caleb, because he had another spirit with him, and has followed me fully, him will I bring into the land into which he went; and his seed shall possess it.
and My servant Caleb, because there hath been another spirit with him, and he is fully after Me -- I have brought him in unto the land whither he hath entered, and his seed doth possess it.
but my servant Caleb, because he had another spirit with him, and hath followed me fully, him will I bring into the land whereinto he went; and his seed shall possess it.
but my servant Caleb, because he had another spirit with him, and hath followed me fully, him will I bring into the land whereinto he went; and his seed shall possess it.
But my servant Caleb, because he had a different spirit in him, and has been true to me with all his heart, him I will take into that land into which he went, and his seed will have it for their heritage.
but my servant Caleb, because he had another spirit with him, and has followed me fully, him will I bring into the land into which he went; and his seed shall possess it.
Only my servant Caleb, because he had a different spirit and has followed me fully– I will bring him into the land where he had gone, and his descendants will possess it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.
12Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.
8Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
12Men marken til byen og landsbyene omkring den ga de Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, han var far til Anak – det er Hebron.
14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.
20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
56Til Gersjons sønner: fra familiegrenen i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene og Asjtarot med beitemarkene.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
16Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
12Da sa Kaleb: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
23For min engel skal gå foran deg og føre deg til amorittene, hetittene, perisittene, kanaaneerne, hevittene og jebusittene, og jeg vil utrydde dem.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.