5 Mosebok 1:35

Norsk lingvistic Aug 2025

Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

    10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

    12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.

    13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 85%

    22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»

  • 82%

    29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

    30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

    31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»

  • 82%

    36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

    37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 77%

    21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

    22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 75%

    33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»

    34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»

    35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.

    37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

  • 52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.

  • 4Da sa Herren til ham: Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke gå over.

  • 6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»

  • 9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.

  • 11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

  • 15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,

  • 72%

    10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

    11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."

  • 11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,

  • 18så kunngjør jeg dere i dag: Sannelig, dere skal gå til grunne. Dere skal ikke få lange dager i det landet som du går over Jordan for å komme inn i og ta i eie.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 26da tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Dere skal snart gå til grunne, dere skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få leve lenge der, for dere skal bli helt ødelagt.

  • 9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.

  • 7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»

  • 5Ikke fordi du er rettferdig eller har et rett hjerte, går du og tar landet deres i eie. Nei, det er på grunn av disse folkeslagenes ondskap at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

  • 11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.

  • 17Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere; han vil stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden vil ikke gi sin grøde. Dere blir snart utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.