4 Mosebok 32:7
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere gjøre Israels barn motløse, så de ikke drar over til det landet HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
Og hvi forvende I Israels Børns Hjerte fra at drage over til det Land, som Herren haver givet dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why would you take from the children of Israel the desire to go over into the land which the Lord has given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
29Han sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre til strid foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land til eiendom.
30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
25For Herren har satt en grense mellom oss og dere – Rubens sønner og Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.
47For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv. Ved dette ordet skal dere få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å ta i eie.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.
9Da vendte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme tilbake fra israelittene, fra Sjilo som er i Kanaan, for å gå til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.
17Hvis du sier i ditt hjerte: «Disse folkene er mer tallrike enn jeg. Hvordan kan jeg drive dem bort?»
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
8Sammen med dem fikk også rubenittene og gadittene sin arv, den som Moses gav dem på østsiden av Jordan, slik Herrens tjener Moses gav dem.
16Herren talte til Moses og sa:
1Rubenittene og gadittene hadde svært mye buskap. De så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet var et sted for buskap.
2Gadittene og rubenittene kom og sa til Moses, til Eleasar, presten, og til lederne for menigheten:
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
7Og Josva sa: Akk, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Hadde vi bare bestemt oss for å bli på den andre siden av Jordan!