4 Mosebok 32:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 13:27-14:4 : 27 De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Også Anaks etterkommere så vi der. 29 Amalek bor i Negev-området. Hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan. 30 Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det. 31 Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss. 32 De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst. 33 Der så vi også nefilim—Anaks sønner er av nefilim. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi også i deres øyne. 1 Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!» 3 Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
  • 4 Mos 21:4 : 4 Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
  • 4 Mos 32:9 : 9 De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

    10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 82%

    5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.

    6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?

  • 76%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

    28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.

    29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 76%

    29Han sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre til strid foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land til eiendom.

    30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.

  • 3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?

  • 75%

    21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!

    22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

  • 75%

    37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

    38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

    39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 25For Herren har satt en grense mellom oss og dere – Rubens sønner og Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

  • 3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • 28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.

  • 31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

  • 52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.

  • 47For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv. Ved dette ordet skal dere få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å ta i eie.

  • 9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»

  • 15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:

  • 72%

    7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

    8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,

  • 7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»

  • 49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.

  • 9Da vendte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme tilbake fra israelittene, fra Sjilo som er i Kanaan, for å gå til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.

  • 17Hvis du sier i ditt hjerte: «Disse folkene er mer tallrike enn jeg. Hvordan kan jeg drive dem bort?»

  • 12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.

  • 23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.

  • 15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.

  • 8Sammen med dem fikk også rubenittene og gadittene sin arv, den som Moses gav dem på østsiden av Jordan, slik Herrens tjener Moses gav dem.

  • 16Herren talte til Moses og sa:

  • 71%

    1Rubenittene og gadittene hadde svært mye buskap. De så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet var et sted for buskap.

    2Gadittene og rubenittene kom og sa til Moses, til Eleasar, presten, og til lederne for menigheten:

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 4Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.

  • 7Og Josva sa: Akk, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Hadde vi bare bestemt oss for å bli på den andre siden av Jordan!