5 Mosebok 1:42
Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
But the LORD said to me, 'Tell them, "Do not go up or fight, because I am not with you; you will be defeated by your enemies."'
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
Da sagde Herren til mig: Siig dem: I skulle ikke drage op, og I skulle ikke stride, thi jeg er ikke midt iblandt eder; at I skulle ikke blive slagne for eders Fjenders Ansigt.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
And the LORD said to me, Tell them, Do not go up or fight, because I am not among you; lest you be defeated before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
the Lorde sayed vnto me: saye vnto the, se that ye go not vp and that ye fighte not, for I am not amoge you: lest ye be plaged before youre enemies.
ye LORDE sayde vnto me: Speake vnto them, yt they go not vp, & that they fighte not (for I am not amoge you) that ye be not smytten before youre enemies.
But the Lord said vnto me, Say vnto them, Goe not vp, neither fight, (for I am not among you) least ye fall before your enemies.
And the Lord sayd vnto me: Say vnto them, go not vp, neither fight, for I am not among you: lest ye fall before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I [am] not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Yahweh said to me, Tell them, Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.
and Jehovah saith unto me, Say to them, Ye do not go up, nor fight, for I am not in your midst, and ye are not smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And the Lord said to me, Say to them, Do not go up to the attack; for I am not among you, and you will be overcome by those who are against you.
Yahweh said to me, "Tell them, 'Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.'"
But the LORD told me:“Tell them this:‘Do not go up and fight, because I will not be with you and you will be defeated by your enemies.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»
43«For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil HERREN ikke være med dere.»
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
30HERREN deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt, mens dere så på.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og mot nord, mot sør og mot øst, og se det med egne øyne. For du skal ikke gå over denne Jordan.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! Dere går i dag til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli motløst; vær ikke redde, la dere ikke jage opp og la dere ikke skremme for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og berge dere.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
22Vær ikke redde for dem, for Herren deres Gud er den som kjemper for dere.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
17talte Herren til meg og sa:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
9Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
48Herren talte til Moses og sa:
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
7Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For dit jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.
6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren din Gud går med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:
1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og vogner og et folk større og mer tallrikt enn deg, skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
2Da sa Herren til meg:
9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.